Tag Archives: Utvidet bevissthet

Er konflikt et nødvendig skritt mot autentisk, politisk lederskap?

biler 003Illustrasjonsfoto 2014

Det er ikke bra det personfokuset som lokalavisen Gjengangeren i Horten av og til legger opp til. Nå er det en sak i avisen igjen. Prinsipielt, inneholder imidlertid saken et interessant tema som kunne vært debattert: At ordføreren bruker kommunens personalreglement, i det han sier er i omsorgsøyemed overfor en kvinnelige politiker i kommunestyret. Spørsmålet er: Skal personalreglement og HMS system som gjelder for kommunens ansatte – også omfatte de folkevalgte politikerne? Saken som sådan kan du lese selv: http://www.gjengangeren.no/nyheter/borre-jacobsen-fulgte-kommunens-regler-1.8513969

Kommunestyrets politikere og ordfører, har det overordnede arbeidsgiveransvar i en kommune. Som en del av dette arbeidsgiveransvaret behandler og vedtar politikerne arbeidsgiverpolitikken med mål, strategier og personalreglement som skal være retningsgivende for rådmann og kommunens ansatte. Hvilket arbeidsgiveransvar politiske ledere (ordfører og gruppeledere) har overfor de øvrige folkevalgte, og hvor langt dette i så fall skal strekkes, er et åpent spørsmål. En politiker er en folkevalgt, ikke en vanlig ansatt i kommunen.

Kan man etisk sett forvente at de regler kommunepolitikerne vedtar for kommunens ansatte også skal gjelde for dem selv? Ja, mener jeg. Da nærmer vi oss et autentisk politisk lederskap som man kan bli inspirert av og tro på. Autentiske ledere har blant annet høy moral. De pålegger ikke andre å følge regler de ikke følger selv. Noe annet ville vært dobbeltmoral. Dessverre har jeg opplevd mange eksempler på dobbeltmoral fra den tid jeg selv var kommunepolitiker i Horten. Min erfaring er at det er en vei å gå når det gjelder å oppnå samsvar mellom det arbeidsgiveransvar de folkevalgte lederne forventer av kommunens ansatte ledere, og det de politiske lederne selv bruker som rettesnor for sitt lederskap. Bruker ordføreren kommunens personalreglement som begrunnelse for sin oppfølging i en type sak, ja så må det få konsekvenser for alle typer av saker som hører inn under personalrutinene. Ellers blir ikke den politiske ledelsen troverdig.  For eksempel finnes det rutiner for hvordan varslere skal ivaretas, ja da må politikerne også følge rutinen her.

Ordføreren viser tilsynelatende gode takter med hensyn til hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres i den saken som verserer i avisen nå, bare så det er sagt. På en annen side har jeg veldig stor forståelse for den kvinnelige politikerens reaksjon. Jeg har selv erfart at det er mangel på ”omsorg” når det kommer til stykket, selv om det gjaldt en helt annen type sak for noen år siden. Det er derfor lett å mistenke at reglementet blir misbrukt: For å ta en politiker som har blitt for brysom. Til syvende og sist handler det om hva slags politisk kultur det er, om man kan ha tillit til at noen vil en vel også når man sier ifra!

Et tillitsfullt klima i det politiske miljøet i Horten er ikke skapt på en dag. Det bygges opp over lang tids erfaring med gode intensjoner. Konflikten som utspiller seg akkurat nå, kan på en annen måte bidra til å skape større åpenhet rundt dypere problemer som finnes i det politiske miljøet i Horten. Konflikter bærer med seg et godt potensial for utvikling! På sikt kan det for eksempel være et mål at varsling om bekymringer blir oppfattet som den omsorgshandling det egentlig er ment å være. Likeså at politiske ledere utøver et lederskap på samme måte som de forventer at kommunens ledere har overfor egne ansatte. Uten samsvar blir det vanskelig å ha tillit til det de sier.

Min mening er at politiske ledere med fordel kan bli mer bevisst på hvilken virkning deres håndtering av ”arbeidsgiveransvar” har på andre, også på innbyggerne. Det er veldig lett å miste motivasjonen som ansatt i en kommune for eksempel, dersom politikere opptrer med dobbeltmoral. Det er en sammenheng her!

Autentisk lederskap er blant annet god moral. De regler man ber andre om å følge, etterstreber man å følge selv. Regelverk må gjelde like mye for de på toppen som de på gulvet, nedenfra og opp – som ovenfra og ned. En politisk leder må akseptere og håndtere bekymringsmeldinger og andre saker på en forsvarlig måte, selv om de går på tvers av egne interesser.

Erfaringsmessig er det vanskelig med åpenhet i det politiske miljøet i Horten. Flere forskningsmessige undersøkelser som er gjort generelt, har beskrevet flere negative utviklingstrekk i de senere årene. Tilstanden i det lokale demokratiet er beskrevet som ”kritisk” på enkelte områder. Fortsatt er det slik at kvinner, spesielt i yrkesaktiv alder, er i mindretall. Her er det også høy turnover, og Horten er i så måte intet unntak. Det er dessuten langt mellom hvor man finner en kvinnelig politisk leder på kommune og fylkesnivå. For å få til en endring tror jeg det er viktig med en bedre balanse mellom kjønnene, også aldersmessig. Uten at befolkningen er godt representert, kommer man heller ikke videre.

Saken som verserer mellom ordføreren og den kvinnelige politikeren i Horten, bidrar i så måte kanskje bevisst eller ubevisst, til å sette noen av de større utfordringer som eksisterer i kommunepolitikken i Horten på agendaen. Det ligger et stort potensial i denne konflikten til å kunne utvikle en større åpenhet rundt de dypere utfordringene som til nå har ligget begravet. Fint at lokalavisen Gjengangeren tar opp saken, men kanskje demper personfokuset? De prinsipielle spørsmålene i en slik sak må være det viktigeste å ta opp til diskusjon, for å komme nærmere et mer autentisk politisk lederskap.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Kommunepolitikk, Ledelse, Organisasjoner, Politikk, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – men normalt?

SISTE 029Illistrasjonsfoto 2014

Unge fra 20 til 29 år er gruppen som øker mest blant Norges 321.000 uføre. Mange av dem har en psykisk diagnose – men det stopper ikke der. Har du vanskeligheter med å konsentrere deg, særlig når du kjeder deg? Faller du i staver, glemmer å levere en skoleoppgave eller har du alltid vært litt av en dagdrømmer? Da har forskerne utarbeidet en ny diagnose, SCT.

Vi er ikke engang ferdig med å lese om unge som ble feildiagnostisert med ADHD diagnose og for ikke å snakke om alle de unge som har fått en psykiske diagnose, før forskerne lanserer en ny motediagnose SCT der dagdrømming er en del av diagnosekriteriene. Den nye diagnosen er ment å kunne «fange opp» alle de som tidligere ikke fikk diagnosen ADHD. I Amerika forventer man at den nye diagnosen kan omfatte en million barn. Du verden, tenkte jeg da jeg leste en artikkel om den nye diagnosen. Nå er vel forskerne snart på god vei til å diagnostisere hele den nye generasjonen av barn som kommer etter oss? Handler dette egentlig om at vi har problemer med  å forstå den nye generasjonen som voker opp? Kanskje de unge rett og slett bare har sunne reaksjoner på et system som er galt eller en kultur som utvikler seg i en retning det er vanskelig å henge med på?

Dagens unge vokser opp i et ganske avansert samfunn, mange har egen telefon fra de er barn, nettbrett, TV og spiller avanserte dataspill, og vet tidlige hva merkeklær betyr. I barnehagen er mye naturlig lek definert som farlig, for eksempel frilek og klatring i trær.Da jeg var ung måtte vi sykle til venner, mens dagens unge kan bruke mobiltelefonen, Facebook og Instagram.  Da jeg vokste opp var det frilek, hjemmesydde klær, hjemmelaget ripssaft, sylte agurker og plommegrøt til dessert.

Ungdom i dag har en annen måte å markere seg på i samfunnet enn det tidligere generasjoner gjorde. De står ikke på barikadene, er med i lenkegjenger som protest mot nedbygging av natur og vassdrag slik da jeg vokste opp. Nei, tilsynelatende så  engasjerer de seg ikke i samfunnets natur og miljø. De er på web på egen eller andres bloggprofil, og ligger langt fremme når det gjelder å utvikle sin egen identitet og bevissthet på hva de kan og vil. Ikke så rart kanskje, med dagens informasjonssamfunn, reklame og teknologi og det handler om å hevde seg på så mange måter og henge med. Altfor mange faller fra og fullfører ikke skolen. Dette kan fortelle like så mye om skolen. Kanskje er det skolen som er feil, ikke elevene. Dessverre så handler politikerne på automat og pøser på med flere og flere arbeids – og velferds tiltak, istedenfor å stoppe opp å stille spørsmål om hvorfor utenforskapet vokser seg større og større til tross for mer tiltak.

Hver generasjon har et potensial, det vil jeg hevde. De unge kan lede oss til nye steder der vi aldri har vært før mentalt og følelsesmessig, dersom man lytter til dem. Gjennom tidene har det alltid vært slik at det er de unge som bærer frem nye reaksjoner på aktuell politikk og belastninger som oppstår i samfunnet. Kanskje er det slik nå også, men at de unges reaksjon og protest er annerledes enn tidligere generasjoner har vist. I vår tid er det en sjeldenhet å se ungdom stå på barrikadene skape støy med høylytte klare budskap. Nei, det er en stillhet i den norske ungdommen slik jeg opplever det. En stillhet som utad kan se ut som en resignasjon, men innad kanskje dreier seg om en indre kamp der de prøver. Har dagens unge for stort press og for mange krav? Er det tøffere enn tidligere å vokse opp, være menneskelig og føle seg annerledes i dagens samfunn?

Historien viser at det skjer et skifte i hver generasjon ut fra hvordan de unge reagerer på ulike samfunns belastninger og hvilke belastninger som er aktuelt. I høyere rettsinnstanser er det påvist at holdninger og meninger forandrer seg ca hvert 30 år, tilsvarende det som sies å utgjøre en generasjon. Dette er kanskje et tankekors, og kanskje er tiden moden nå til å lytte til neste generasjon? At mange av dagens unge reagerer med dagdrømmeri kan tvert imot være en ganske sunn reaksjon på omgivelser der man blir bombadert av informasjoner. Diagnostisert kan til slutt kanskje vise seg å være helt normalt?

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet