Tag Archives: Dagens ungdom

Diagnostisert – men normalt?

SISTE 029Illistrasjonsfoto 2014

Unge fra 20 til 29 år er gruppen som øker mest blant Norges 321.000 uføre. Mange av dem har en psykisk diagnose – men det stopper ikke der. Har du vanskeligheter med å konsentrere deg, særlig når du kjeder deg? Faller du i staver, glemmer å levere en skoleoppgave eller har du alltid vært litt av en dagdrømmer? Da har forskerne utarbeidet en ny diagnose, SCT.

Vi er ikke engang ferdig med å lese om unge som ble feildiagnostisert med ADHD diagnose og for ikke å snakke om alle de unge som har fått en psykiske diagnose, før forskerne lanserer en ny motediagnose SCT der dagdrømming er en del av diagnosekriteriene. Den nye diagnosen er ment å kunne «fange opp» alle de som tidligere ikke fikk diagnosen ADHD. I Amerika forventer man at den nye diagnosen kan omfatte en million barn. Du verden, tenkte jeg da jeg leste en artikkel om den nye diagnosen. Nå er vel forskerne snart på god vei til å diagnostisere hele den nye generasjonen av barn som kommer etter oss? Handler dette egentlig om at vi har problemer med  å forstå den nye generasjonen som voker opp? Kanskje de unge rett og slett bare har sunne reaksjoner på et system som er galt eller en kultur som utvikler seg i en retning det er vanskelig å henge med på?

Dagens unge vokser opp i et ganske avansert samfunn, mange har egen telefon fra de er barn, nettbrett, TV og spiller avanserte dataspill, og vet tidlige hva merkeklær betyr. I barnehagen er mye naturlig lek definert som farlig, for eksempel frilek og klatring i trær.Da jeg var ung måtte vi sykle til venner, mens dagens unge kan bruke mobiltelefonen, Facebook og Instagram.  Da jeg vokste opp var det frilek, hjemmesydde klær, hjemmelaget ripssaft, sylte agurker og plommegrøt til dessert.

Ungdom i dag har en annen måte å markere seg på i samfunnet enn det tidligere generasjoner gjorde. De står ikke på barikadene, er med i lenkegjenger som protest mot nedbygging av natur og vassdrag slik da jeg vokste opp. Nei, tilsynelatende så  engasjerer de seg ikke i samfunnets natur og miljø. De er på web på egen eller andres bloggprofil, og ligger langt fremme når det gjelder å utvikle sin egen identitet og bevissthet på hva de kan og vil. Ikke så rart kanskje, med dagens informasjonssamfunn, reklame og teknologi og det handler om å hevde seg på så mange måter og henge med. Altfor mange faller fra og fullfører ikke skolen. Dette kan fortelle like så mye om skolen. Kanskje er det skolen som er feil, ikke elevene. Dessverre så handler politikerne på automat og pøser på med flere og flere arbeids – og velferds tiltak, istedenfor å stoppe opp å stille spørsmål om hvorfor utenforskapet vokser seg større og større til tross for mer tiltak.

Hver generasjon har et potensial, det vil jeg hevde. De unge kan lede oss til nye steder der vi aldri har vært før mentalt og følelsesmessig, dersom man lytter til dem. Gjennom tidene har det alltid vært slik at det er de unge som bærer frem nye reaksjoner på aktuell politikk og belastninger som oppstår i samfunnet. Kanskje er det slik nå også, men at de unges reaksjon og protest er annerledes enn tidligere generasjoner har vist. I vår tid er det en sjeldenhet å se ungdom stå på barrikadene skape støy med høylytte klare budskap. Nei, det er en stillhet i den norske ungdommen slik jeg opplever det. En stillhet som utad kan se ut som en resignasjon, men innad kanskje dreier seg om en indre kamp der de prøver. Har dagens unge for stort press og for mange krav? Er det tøffere enn tidligere å vokse opp, være menneskelig og føle seg annerledes i dagens samfunn?

Historien viser at det skjer et skifte i hver generasjon ut fra hvordan de unge reagerer på ulike samfunns belastninger og hvilke belastninger som er aktuelt. I høyere rettsinnstanser er det påvist at holdninger og meninger forandrer seg ca hvert 30 år, tilsvarende det som sies å utgjøre en generasjon. Dette er kanskje et tankekors, og kanskje er tiden moden nå til å lytte til neste generasjon? At mange av dagens unge reagerer med dagdrømmeri kan tvert imot være en ganske sunn reaksjon på omgivelser der man blir bombadert av informasjoner. Diagnostisert kan til slutt kanskje vise seg å være helt normalt?

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet