«Den lille forskjellen»

Den lille forskjellen 2

For å oppnå bedre balanse mellom kvinnelige og mannlige ”egenskaper” blir kvinner utfordret til å forbedre sin selvtillit og snakke for seg, mens menn blir utfordret på å utvikle sitt ”omsorgsgen”,  kreativitet og samarbeide. Kvinner står for ca 70 % av sykefraværet fra jobb, og årsaken blir ikke forstått. Det er fortsatt et langt stykke igjen for å oppnå bedre balanse og forståelse for «den lille forskjellen».

Kvinners helseplager blir oftere enn menns beskrevet som diffuse.  Kvinner er de største forbrukerne av det offentlige helsevesenet, og  kvinner er ofte gjengangere i et helsesystem som av og til ikke forstår dem. I arbeidslivet dominerer  en tilsvarende holdning av å ikke forstå hva som skal til for å forebygge kvinners sykefravær. Enkelte hypoteser (lansert av menn) er at årsaken til høyere sykefravær blant  kvinner,  er at de lider under trippelarbeid, kanskje har dårligere holdninger og lavere arbeidsmoral enn menn. Tegn på at det fortsatt er et stykke igjen til at kvinner kan få snakke for seg selv.

Når det kommer til spørsmål om å finne løsninger ser det ut til at politikere ikke forstår at det ikke er mulig å løse problemer med den samme kunnskapen, rammene og betingelsene som har bidratt til problemet. Kvinnearbeidshelsa vil ikke bli bedre før man innser at vi er individuelle og har spesifikke behov. Man må lytte til anekdotene (fortellingene), selv om enkelte professorer synes å  ikke  betrakte disse som troverdig kunnskap!

Innenfor alternativ behandling og  livssyn kan ikke den fysiske kroppen eksistere uten kontakt med det spirituelle. Som mennesker har vi behov for noe å tro på, og vi har behov for mening i livet for å føle oss hele og holde oss friske. Kvinner er de største forbrukerne av alternativ behandling. Kvinner og stadig flere menn, sier de får dekket et behov for finne mening, får hjelp til personlig utvikling, smertelindring, avslapning, ro, selvfølelse, økt energi og velvære gjennom alternativ behandling. Likevel har det alternative liten aksept.

I arbeidslivet kan det være vanskelig å få øye på det meningsfulle når det er tellekanter, aktivitetsmålinger, systemer og rasjonalitet som tillegges større vekt enn det som gir arbeid glede og mening. Når visjoner ikke lenger stemmer overens med det faktiske arbeidet og hva som kreves, ja da er faren større for å miste motivasjon og bli syk. Det finnes dessverre eksempler på slike arbeidsplasser.

Ingen mennesker er skapt for å opptre som standardiserte automater der utvikling er å oppnå mer perfeksjonisme i arbeidet. Vi er en skapende bevissthet i en menneskelig kropp. Vår bevissthet har behov for å ekspandere. At det man gjør også har en verdi som gjør noe godt for en selv, andre og i samfunnet. Det er en litt annen vei enn trygge, forutsigbare automatoppgaver. Utvikling av bevissthet gir også produktivitet, men på en annen måte.

I et holistisk, alternativt perspektiv kan sykdom forstås som fortrengte ord som må kommuniseres ut for å bli forstått. Arketypisk og ironisk sett er det en typisk mannlig reaksjon å bekjempe sykefravær med regler og rasjonelle metoder. Det har ikke gitt noen resultater. Å lytte til enkeltindividet, samarbeide og være kreativ når vi skal løse problemer er å tilrettelegge for helse. I dag er det en ubalanse, for tilrettelegging er knyttet til å kunne være syk på jobben.

En forventning i arbeidslivet er at man skal være profesjonell. Betyr ofte å være positiv, klistre på seg en maske og et smil på jobben. Det  er ikke hvordan man har det på jobb som betyr noe, men hvordan man tar det (jamfør ordtaket).  Har du det dårlig på jobben så er det DEG det er noe i veien med og det er DU som må endre din innstilling. For en som er åpen, mottakelig og kreativ, kan slike krav fungere som gift for kroppen og helsa. Er det et dårlig arbeidsmiljø, er enkeltpersonen maktesløs alene for å få til endring dersom ikke ledelsen er med. For å beskytte seg må man stenge av følelser slik at man ikke blir så sårbar. Det er ingen som klarer å fungere som en automat i lengden. Kroppen er som et bibliotek, og fortrengte følelser lagres som vonde smerter i kroppen dersom de ikke finner sitt kreative utløp. Dette har jeg prøvd, og det var til å bli syk av med en nakke som verket og skapte problemer for helsa.

Å bli mistrodd og ikke bli tatt på alvor med helseplager selv om de er diffuse og ikke kan kategoriseres som en diagnose, er etter mitt syn en av de verste krenkelsene samfunnet gjør mot enkeltindividet. Det går på integriteten løs, når årsakene til hva som skapte verking og smerter blir gjort til diffuse «ikke tilstander». Det må utvikles en kultur der det er trygt å fortelle åpent hva som gjorde en oppskaket på jobben, hva som var kvalmende og gjorde at kroppen reagerte med hodepine og smerter.

Kvinners ”diffuse helseplager” gir ingen rettigheter innenfor det offentlige helse og velferdssystemet. Det betyr at man må finne seg i å bli stigmatisert med en eller annen tilfeldig diagnose dersom man har behov for sykepenger en periode.  En slik diagnostisk stigmatisering representerer et stort tap både for individet og samfunnet. Det er et stykke igjen for å oppnå bedre balanse mellom «den lille forskjellen».

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Menneskelsyn, Personlig livsbalanse, Sykefravær

Drømmer og intuisjon – verdt å lytte til?

Ove og steinGjennom mange år – faktisk helt tilbake til jeg var tolv – tretten år har jeg skrevet notater og dagbøker. Småting av daglige hendelser som jeg har vært opptatt av, nattens drømmer, hva som rører seg i samfunnsdebatten eller andre ting i livet, er noe av det jeg har notater om. Det har blitt noen kladdebøker etter hvert. Av og til blar jeg litt tilbake i disse. Leser at det er noen tilbakevendende tema som min bevissthet har vært opptatt av opp gjennom årene. Notatene gir også et bilde av hvordan min intuisjon virker.

Kladdebøkene har dessuten gitt meg mange aha-opplevelser, når det gjelder visse sykluser og livstema som ser ut til å gå igjen og folder seg ut på ulike måter som kanskje er meningen med mitt liv? Helt sikkert er det at livet er en læreprosess og følger en slags retning, føler jeg. En erfaring er, at å lytte til intuisjonen og drømmene, kan gi livet en dypere dimensjon. Slik opplever jeg det.

En natt for noen år siden drømte jeg at jeg ble bedt om å levere en eksamensoppgave på en bensinstasjon. I drømmen ringer plutselig ”bensinmannen” og sier at eksamensoppgaven ikke skal leveres på bensinstasjonen likevel. Artig å lese mine notater med refleksjon og tolkning av drømmen etterpå. Bensin kan for eksempel tolkes som et symbol på følelsesmessig energi! Jada, det har jeg masse av. Drømmen kan gi et bilde av at jeg ikke behøver å være usikker på nettopp det, men at det heller handlet om, og gav meg en pekepinn på hva jeg skal bruke min følelsesmessige energi på.

I 2010 skrev jeg en bok, ”Gevedi”, der fortellingen blant annet tar utganspunkt i uroligheter på Krim i Ukraina. I min fortelling har jeg brukt en drøm på hvorfor det stadig skjer ting akkurat der opp gjennom historien. Tilfeldigheter vil kanskje noen si om at jeg skrev om dette da, selv om det er aktuelt i disse dager. Kanskje blir man bedre til å se ting før det kommer til å skje, som en følge av å lytte til drømmer og intuisjonen? Videre forløp i min bok er at det kommer flyktninger fra Ukraina til Norge. Det gjenstår å se. I notatbøkene mine skrev jeg også om en drøm der en stor tsunamibølge flommet inn over et landskap og rev med seg hus, biler, folk og dyr. I drømmen blomstret det opp igjen i landskapet etter hvert som bølgen trakk seg tilbake. Syv dager senere kom det på nyhetene; TV bilder av en tsunami som flommet inn over Japan. Tilfeldig det også kanskje, eller er det lov å si at bevisstheten for alle egentlig er knyttet sammen med bevissthet på et litt dypere nivå dersom man er våken nok til å få det med seg?

Jeg har alltid hatt slike drømmer av store og små fremtidshendelser. Jeg har irritert meg grønn på meg selv de gangene jeg ikke har lyttet til disse og når alle varsellamper av intuisjonen blinker. Trass og stolthet har vært mine greier. For eksempel den gangen jeg i et glimt så at det ikke var lurt å handle så mye på butikken, fordi jeg da måtte gå og bære de tunge handleposene hjem. Jada, det måtte jeg, som følge av å ikke lytte. For bilen min startet ikke, etter en stor helgehandel på butikken med mange poser mat!

For ikke så lenge siden drømte jeg at jeg byttet kanal på TV, fordi jeg da ville få høre mer musikk. Ja, det var et godt råd jeg fikk av min underbevissthet i den drømmen, som gjorde at jeg tok et valg. Nå skal jeg ikke være så sta, men begynne å høre på mitt indre! I mine drømmer blir jeg ofte vekket av noen merkelige lyder, slik at jeg får noen påminnelser av å huske på og ha oppmerksomhet til drømmer som forteller meg noe viktig. Lydene høres konkret ut som knipselyder, merkelig ”boing”, – eller klikkelyder. Dessuten så har disse lydene kommet mer frem etter hvert i det daglige. Jeg kan også høre disse når jeg mediterer dypt eller hvis jeg er konsentrert om et eller annet. For meg høres det ut som om det er forskjellige «personer» som lager disse lydene. For meg er disse lydene et tegn på at det står en ”person” ved siden av meg som ønsker å hjelpe meg. Med hensikt gjør vedkommende meg oppmerksom på, at på et nivå i min bevissthet er det en strøm av bilder som farer forbi.  Lyden kan også gjøre meg oppmerksom på at bevisstheten min på et dypere nivå lytter til en dialog jeg har med en annen ”person” som jeg opplever utenfor tid og rom.  Bevissthet, er for meg noe som kan utvikles, og det er mulig å komme til et ”klarere sted”. Jeg får i hvert fall hjelp av disse lydene, hvor merkelig det enn kan høres ut.  Den hjelp jeg får er blant annet å bli mer kreativ. Jeg er i hvert fall blitt mer våken for kreativitet. Fordi det lønner seg av og til, og sparer meg for noe gruff som jeg ellers ville opplevd.

Noen ganger blir jeg vekket opp i drømmer som er langt utenfor min komfortsone. Tillit til å følge slike ”oppvåkninger” er vanskelig. Eller skal man kalle det for muligheter, noe som bare MÅ følges fordi det presser seg på innenfra fordi det er ens livsvei! Helt sikkert er at jeg erfarer at det er mye mellom himmel og jord i livet, at drømmer og intuisjon er verdt å lytte til for å få et rikere liv – selv om det kanskje kan oppleves som skummelt å være ”våken”.

Leave a Comment

Filed under Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

Slipp kreativiteten løs!

IB FacebookLitt kreativitet får meg til å stresse ned. Kan anbefales på det varmeste! Kreativitet gir luft og skaper nye rom som føles lysere i mørke tider. Jeg erfarer at kreativitet løser opp i indre spenninger . Kreativitet gir nye perspektiver, ny læring og innsikt, ja kort og godt en godfølelse og håp om nye muligheter.

Man trenger ikke flere forsøk og mer forskning for å forstå den helbredende effekten av kreativitet! I dag verdsettes heldigvis kreativitet blant annet som en del av helsevesenets behandlingssystem. Både musikk , tegning, maling osv fungerer som terapi, og det virker frigjørende for glede og helsa!

Med slik god erfaring av kreativitet: Hvorfor kan man da ikke slippe til kreative krefter også på andre samfunnsområder der det virkelig er behov for en oppfriskende behandling? Det man trenger er bare en modig stat og modige ledere som sier JA, og våger å gi kreative personer større frihet  og rammer til å prøve noe nytt og teste ut ideer.

Dessverre foregår det en  ekskludering av kreative personer – som naturlig nok gjennom sin kreativitet har evne til å bevege seg utenfor boksen. Vi har vel nok av fastlåste situasjoner i samfunnet som kunne hatt godt av å teste ut noen kreative ideer som går utenfor de vanlige opptråkkede sporene.  Vi har ikke lenger råd til å ha så stort frafall fra videregående skole, til å ha det høyeste sykefraværet innen OECD landene og så mange personer på uføretrygd.  Det er behov for inkludering av den kreative menneskelige ressursen, men i stedet blir de satt på sidelinjen og ekskludert som følge av et rigid regelregime.

Det er etter mitt syn mye mindre behov for eksperter og deres  utvalg i arbeidet med å fornye samfunnet. Politikere og myndighetspersoner må klippe over en del av båndene de har til slike ekspertråd, og bli flinkere til å hente inn råd fra folk utenfor. Jada, noen politikere er veldig flinke til å lytte. Det skal de ha. Men det må noe mer til enn det: MOT til å eksperimentere og å teste ut noe som man på forhånd ikke helt kan forutsi resultatet av. Jeg kunne ønske at noen politikere våget dette, for eksempel innen sykefraværsarbeid: Ta tak i realitetene bak frafall fra skole og arbeidsliv, ikke bare utvikle et nytt regelregime som ikke beveger seg i dybden av problemet.

Dessverre er det altfor mange  kreative,  iderike personer som opplever ekskludering bare fordi de besitter en  annerledeskapasitet. Menneskelig spontanitet er en energi som ikke kan konserveres, den må VERDSETTES ! Spontanitet er ensbetydende med vilje til å leve, til å skape og til å prøve noe nytt. Akkurat det vi trenger å ta i bruk for å løse de samfunnsutfordringene vi har.  Derfor er det synd at så mange ikke får rammer og betingelser til å bruke sin kreativitet fordi regler stopper dem.

Det er FOR  strenge krav knyttet til nyskapning eller utprøving av ny virksomhet. Det er så mange «forbud» å forholde seg til. Slik blir mange ideer kvalt før de kommer så langt som til behandling i systemet. I dette skjemaveldet er det så mange krav til «form» av man mister helt motet.  Hva som gis oppmerksomhet, hvilke forskningstemaer som er interessante, hva man gir penger til av nyetableringer innen næringsliv eller prosjekter er det også føringer og sterk styring av. Dette har jeg prøvd selv.

I dag er det i stor grad ekspertene som får innflytelse og påvirkning på viktige samfunnsarenaer. For å endre på dette må man for det første utvikle et system som fanger opp kreative annerledesressurser i samfunnet. For det andre må myndighetene ha mot til å teste ut nye kreative ideer. Det krever at det må utvikles en kultur for å tåle og akseptere den risikoen dette representerer. Slik jeg ser det så kan man vinne mer på det, enn å fortsette i samme løp som nå. Det er dessverre altfor mange kreative personer med annerledeskapasitet  som er satt på sidenlinjen som  sykemeldt, ekskludert og ufør. Slipp heller kreativiteten løs.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Next practice, Sykefravær

Frost!

Frost 2

Går samfunnet for langt i å behandle mennesket ut fra et mekanisk verdenssyn? VG skrev et oppslag i papirutgaven 26.01.14. om forskeren som skal fryses ned etter sin død. Dersom det utvikles en teknologi som gjør det mulig å gjenopplive en kropp, hvilke etiske problemstillinger vil melde seg da?  Mennesket er noe mer enn bare sin kropp. Mennesket har en identitet og personlighet som ikke oppbevares på frysa.

Våre døde nærmeste lever videre i våre tanker, minner og historier, og livet går videre for oss andre. Levd livserfaring setter sine spor og preger hvem hver enkelt av oss er. Den biologiske kroppen er mettet av individuell menneskelige opplevelser, sykdom, helse, sorg og gleder! Jeg tror ikke vi løser livets gåter gjennom å utvikle mer teknologi, definere de rette diagnosene eller de beste metodene for hvordan kroppen skal behandles. Det kreves varme, for å inkludere og ha omsorg for menneskelige sjeler. Derfor mener jeg menneskelige livsbetingelser bør få mer av forskernes og politikernes interesse, ikke metoder eller mekanikk for å bevare døde kropper? Livet leves vel her og nå?

Et annet spørsmål er om man ønsker at varme eller kalde relasjoner skal ha oppmerksomhet i fremtidens forskning og i samfunnsutviklingen? Det handler om hvilket samfunn man ser for seg i fremtiden: I dagens samfunn sliter allerede mange med ”frostskader” som følge av å være behandlet av et skjematisk, kaldt system. Det er ikke bare problematisk for de som opplever seg behandlet som ”tellekanter”,  men også for de som er  satt til å behandle folk i et slikt system. Det er behov for et nytt og utvidet menneskesyn, og legge dette til grunn både i helse og velferdsystemene våre.

For å heale frostskader i levde liv, kreves det politisk mot til å utvikle samfunnet videre, ut over samfunnets kalde skjemavelde er min mening. Både mekaniske og medisinske behandlingsmetoder sine begrensninger. Hvilke systemer må samfunnet ha for å fremme skapergleden i alle deler av befolkningen, slik at færre opplever at de blir stående utenfor, stigmatisert av en diagnose og kanskje med varige frostskader etter en runde i systemet? Kanskje kunne man oppnådd bedre resultater enn det man oppnår i dag av dagens helse og velferdssystem. Men det betinger at man er åpen for livet her og nå, ikke en teknologi som kanskje kan gjenoppvekke døde kropper til et usikkert liv i fremtiden.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn

Tid for åpenhet?

Ingunn-hender-2jpgÅpenhet, er nødvendig dersom det skal skje en utvikling. Åpenhet er også nødvendig dersom man føler behov for en ny retning i eget liv. Åpenhet uttrykker en  holdning som kan beskrives som: ”Du er den viktigste personen” og ”dine ideer  er viktig å lytte til». Klart det oppleves risikabelt  å være åpen, for man kan jo ikke forutse hvordan det vil gå. 

De fleste av oss har vel møtt på personer som oppleves som ufordragelige, som har meninger og en opptreden som avviker fra en selv. Dersom en klarer å se på vedkommende med en ”du er den viktigste personen» – holdning”, kan man lære mye og få ny innsikt i livet. Kan være enkelt å si det, men samtidig så vanskelig å gjøre i praksis. For hvem har i det hele tatt lyst til å snakke med personer som er så forskjellige fra en selv? Det er jo så krevende. Særlig hvis man har negative følelser til vedkommende. Jada, selvfølgelig skal man ta avstand til enkelte folks HANDLINGER hvis de er kriminelle osv. Det jeg sikter til her er DE relasjonene man omgås i det daglige, som man til tider kan være frustrert over eller irritere seg grønn over dersom man er ærlig med sine innerste følelser.

Åpenhet og ærlighet med seg selv om slike følelser er det som kan føre til at man utvikler seg videre i livet.  Ja kanskje kan livet ta en ny retning til og med, for slik indre åpenhet kan føre til mirakler. Plutselig befinner man seg på et nytt spor. Ved å være åpen oppdager man også noen nye sider i seg selv som også andre ser.

Det må et møte til om det skal bli en åpen dialog med andre, men helt ærlig hvem har lyst til å ta den praten med en vanskelig person som kanskje har gjort en urett mot en i tillegg? Normal reaksjon er vel å holde seg unna vedkommende, og det er greit nok kanskje. Noen ganger kan det føles helt nødvendig.

Det jeg tror er avgjørende, er at man tar et ansvar for det en føler inne i seg selv. Bruke sin frie vilje på et indre personlig plan og velger å være åpen i seg selv for de ulike følelsene man har for andre. For det magiske er at man også kan nå andre, gjennom å kjenne på hvilke følelser man har i relasjonen uten å måtte snakke direkte med noen. Vi mennesker er forbundet følelsesmessig. Så er det fritt opp til enhver å kjenne etter og bruke sine følelser for andre til å skape noe nytt når relasjoner føles vanskelig.

Jada, for hvem har ikke kjent på utfordrende følelser som frykt, sinne, fortvilelse, sjalusi eller sorg i relasjon til andre? Noe nytt blir det vel ikke bare av å være åpen for slike følelser, for de kan også låse en fast. MEN på en annen side er også slike følelser  en vei til åpenhet og berikelse, dersom man tillater at de får strømme gjennom èn . Blir vanskelig å sette ord på dette, men det merkes når følelser transformeres til noe nytt som kommer inn i ens liv.

Alle har et fritt valg til hvordan man vil forholde seg til følelser i relasjoner, og vi gjør det på forskjellige måter. Det finnes ikke noe som er rett eller galt her, det som er viktig er vel å bli klar over egen intensjon om man ønsker noe nytt inn. Oppfatter du noe som godt eller dårlig? Ja, så kan du være sikker på at det er basert på ens eget verdensbilde. Ikke noe galt i det heller, dersom man er tilfreds med det mener jeg. Det er når man er frustrert, når en virksomhet har stagnert, når samfunnet utvikler seg i en retning man ikke liker ja det er da, det er behov for å velge åpenhet dersom man ønsker å utvikle seg selv og samfunnet videre.

Leave a Comment

Filed under Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Behov for en «next practice» i IA?

Ingunn, sti sort hvitt

(Illustrasjonsfoto av Helen Knutsen. Tekst av Ingunn Brattlid 12.01.2014)

IA avtalen har et sterkt individualisert fokus, både i regimet rundt sykefraværsoppfølging og tilrettelegging. Derfor er det ofte enkeltindividet som bærer belastningen også i tilfellene der det er systemet, miljøet, ledelsen og arbeidsplassen som er sykt. Det koster samfunnet milliarder. For å oppnå bedre resultater av IA må man derfor se enkeltpersoners helse i sammenheng med miljø. For å oppnå bedre resultater kan IA baseres på en «next practice» som ivaretar et slikt perspektiv.

Flere undersøkelser antyder at 35% eller fler av de langtidssykemeldte,  oppgir dårlig ledelse og arbeidsmiljø som hovedårsaken til fravær. Dette koster samfunnet milliarder. Dårlige forhold på arbeidsplassen kan gi ulike følelsesreaksjoner hos de som blir utsatt for dette.  Å bli fortvilet, sint, være redd, føle tristhet eller skam er normale reaksjoner på dårlige arbeidsforhold. Det er en sammenheng mellom dette og helseplager. Dårlig søvn, depresjoner, smerter og verkende muskler i kroppen kan bli en konsekvens.

Arbeidstilsynet har gått ut med en anbefaling om  at enkeltpersoner må ta opp kampen hvis de opplever utilbørlig atferd eller krenkelser. Det viser seg imidlertid at Arbeidstilsynets anbefaling om å ta opp slike ting med sin arbeidsgiver ikke er forsvarlig for den enkelte. Mest risiko er det dersom det er sjefen som er årsaken til problemene. Hvis en enkeltperson prøver seg på en slik sak er det ikke bare en risiko for å ødelegge helsa, men også sin arbeidskarriere.

Mange arbeidsplasser kan ha behov for ny kunnskap om arbeidsplassen og psykososiale forhold som kan føre til sykdom. IA avtalen kan videreutvikles med bakgrunn i kunnskap om slike årsakssammenhenger. Når det gjelder Arbeidsmiljøloven, er det kanskje også et potensial for forbedring, slik at enkeltpersoner kan føle større trygghet i å bli rettferdig og likeverdig behandlet dersom de velger å si ifra.  Det sikreste kan se ut til å være å søke seg vekk fra en slik arbeidsplass, uten å si ifra om forholdene.

Problemene gir seg ikke om èn person søker seg vekk. Kulturen og ledelsessystemet blir der fremdelses, og det blir en rullering av sykefraværet. Selv om undersøkelser viser at det bare er 8 prosent av medarbeiderne som står for det største sykefraværet i ett år, så viser det seg at det er 34 % som er innom langtidssykefravær dersom man ser det i løpet av en 6 års periode.

Når dårlig ledelse og arbeidsmiljø får skure videre uten åpenhet om at det eksisterer, blir det ikke bare enkeltindividets problem, men også et stort samfunnsproblem. På lengre sikt blir det også bedriftens problem. Dårlig omdømme, effektivitetstap, og mindre innovasjon kan bli resultatet. Inkludering kan representere et viktig konkurransefortrinn. Virksomheten får utnyttet det potensialet som ligger i et inkluderende medarbeiderskap.

Dårlige ledere kan avsløre seg selv, blant annet fordi de er dårlige på inkludering. Inkludering kan dypest sett handle om å møte forskjellighet og mangfold, med verdien av likeverd og rettferdighet ut fra det. De gode IA arbeidsplassene kan utvikle systemer som legger føringer for inkludering og får resultater av det. Det er behov for en «next practice» for å oppnå bedre resultater av IA. «Next practice» handler om å bevege seg ut over fastslått kultur, standardiserte programmer og ideen om at alle ansatte skal være like og opptre i samme form. «Next practice» tar utgangspunkt i det som er av reelle utfordringer på arbeidsplassen og tar sikte på å løse det.

Leave a Comment

Filed under Grupper, Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Organisasjoner, Sykefravær

Alternativ behandling

 

 

Exonero i Torggata 8, Horten tilbyr alternativ behandling. Men hva er egentlig alternativ behandling?

Alternativ behandling er en samlebetegnelse for ulike typer behandling som ikke bygger på vitenskaplig vestlig medisin. Innenfor alternativ behandling finnes det svært mange forskjellige behandlingstradisjoner. Disse har sitt opphav i ulike kulturer rundt om i verden, og det knytter seg ulik teori, filosofi og metoder til behandlingen. Det er blitt mer vanlig å supplere vestlig medisin med alternativ behandling. I dag tilbys dette i cirka halvparten av norske sykehus. Også en healer kan få innpass i sykehuset, dersom pasienten ønsker det.

I Norge er kanskje spesielt to ulike alternative behandlingstradisjoner blitt mer og mer vanlig og akseptert, som Exonero også knytter seg til: 1. Metoder og teknikker som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom menneskets kropp og sinn, og 2. Metoder som retter seg mot kroppens eget energisystem.

Noen metoder og teknikker som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom kropp – sinn:

  • Relasjonsbygging og aksjonsteknikker som gir innsikt og bevisstgjøring i uavklarte situasjoner og roller
  • Visualisering som styrker selvfølelse og påvirker immunapparatet
  • Sosio- spirituell coaching i gruppe eller individuelt. Mening og personlig trygghet
  • Meditasjon, stressmestring og pust.
  • Tankefeltterapi

Behandling med utgangspunkt i kroppens eget energisystem.

  • Bioenergi – øvelser man kan gjøre selv for å balansere kropp og sinn
  • Healing – stimulerer kroppens egen evne til selvhelbredelse
  • Tranceterapi – Formidling av kraftbudskap for å eliminere frykt, løse blokkeringer og undertrykte emosjonelle smerter.

Flere og flere opplever verdien av å kombinere en alternativ behandling med den vitenskaplig behandling, som ofte er forbundet med bivirkninger. Man vet at belastninger som ens bevissthet ikke klarer å håndtere, blir fortrengt til underbevisstheten. Fortrengte belastninger kan igjen sette seg som fysiske smerter i kroppen. Alternativ behandling kan være et godt supplement til vitenskaplig medisin. Alternativ behandling har som mål å styrke ens egen bevissthet og evne til selvhelbredelse, og er uten bivirkninger.

Leave a Comment

Filed under Personlig livsbalanse

Personlig livsbalanse

 

 

Exonero-senteret i Torggata 8 i Horten, holder ulike kurs i ”personlig livsbalanse”. Kursene har fokus på utvikling av bevissthet og indre personlig trygghet. Dette er med på å øke  indre styrke og integritet,  som personlig livsbalanse kan utvikle seg videre på. 

Før eller siden vil mange mennesker føle seg utfordret av situasjoner og endringer som skjer i livet. Det kan for eksempel være i forhold til livets ytre arenaer som arbeidssituasjon eller familieforhold, og mange opplever indre stress eller depresjon som nesten ikke er til å bære.

For noen kan det føles uoverkommelig å komme ut av slike situasjoner. Det gjør heller ikke situasjonen bedre at i samfunnets øyne er mange menneskelige livssituasjoner også definert som tap, nederlag, skyld eller skam. Det kan medføre ytterligere smerter i livet, og en følelse av å være låst fast.

Det er gjennom å utvikle sinnets bevissthet og åpenhet, man kan videreutvikle personlig livsbalanse.

  • Et åpent sinn er en forutsetning for at spirene til utvikling og løsning kan gro frem.
  • Et åpent sinn stiller seg undrende til hensikten med livet, og søker mening med det som skjer på livets ulike arenaer.
  • Gjennom å åpne sitt sinn, blir man også bevisst at det er mye mellom himmel og jord man ikke vet.
  • Gjennom å åpne sitt sinn forbedrer man også sine evner til å gi og ta imot fra andre.

 Et åpent sinn bærer med seg både helse, fred og en indre stillhet. Med åpenhet og stillhet i sinnet blir man også lydhør mot den indre stemmen som roper på èn, om å våkne opp. Føler du behov for å utvikle din bevissthet, din selvtillit og personlige trygghet, så kan kanskje et kurs i personlig livsbalanse være noe for deg.

Leave a Comment

Filed under Personlig livsbalanse

Blogg: Ledelse for et bærekraftig samspill

I dag, for noen timer siden kom det femte kraftigste jordskjelvet som noensinne er målt i Stillehavet i nyere tid på vår jord Gaia. Pressens filmopptak gjør det mulig å følge de monsterstore bølgene som skyller over Japan. Japan har erklært atomkrise og mange tusen mennesker fryktes døde. Maktesløs ute av stand til å gjøre noe, blir man vitne til de enorme naturkreftene som river med seg alt på sin ferd innover land. Det er når slike naturkatastrofer oppstår man som menneske blir minnet på hvor liten man er: At vi som mennesker tross alt er prisgitt det livsgrunnlaget som vår levende planet gir oss.

Katastrofen bevisstgjør mer enn noe annet at det eksisterer en helhet og dynamikk i samspill mellom natur, kultur og økonomi man kanskje ikke er så opptatt av til daglig. Det er da man forstår at et organisk perspektiv som også omfatter natur, vil være en langt bedre nøkkel for å utvikle bærekraft, enn det som råder i den tradisjonelle mekaniske markedsøkonomien. For ledere handler dette om å ta i bruk sine følelser i ledelse. I et organisk perspektiv blir det nemlig vanskelig å forklare enkelthendelser på bakgrunn av årsak og virkningsforhold.  Det er flere ukjente komponenter til stede som er umulig å forutse, som forutsetter lederes medfølelse.

Når det gjelder økonomi i et slikt organisk perspektiv, så snakker flere økonomer i dag om kretsløpsøkonomi.Det er en annen form for økonomisk tenkning enn den tradisjonelle markedsøkonomi, og forutsetter at lederen også klarer å føle seg frem. Kretsløpsøkonomi er basert på å utvikle et bærekraftig samspill mellom økonomi, natur og kultur. En viktig forutsetning for at kretsløpsøkonomien skal fungere, er at det etableres dialogbaserte arenaer, der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Man behandler hverandre ikke ut fra isolerte bokser, men ut fra litt løsere strukturer der helhet, samspill og felleskap har avgjørende vekt for å bli et skapende samarbeid.

Som leder bør man da satse på strategier som fokuserer mer på kvalitativ vekst fremfor kvantitativ vekst og effektivisering. Det er relasjonene og menneskene som har avgjørende betydning for kvalitet og utvikling på lang sikt. Det må tas ibruk helt nye strategier for konfliktløsning  for eksempel. En vinn- vinn holdning i relasjoner må være i fokus fremfor ekskludering og mekling mellom parter. I relasjoner på arbeidsplassen blir det da viktig å fokusere på helheten i et system og en gruppe, ikke på enkeltpersoner. Bærekraftig ledelse er å sikre og ivareta dette samspillet.

For en leder betyr dette å inneha kompetanse i gruppeprosesser og forståelse av gruppedynamikk som systemårsaksforhold. Forståelse og fokus på mønstre for samhandling istedenfor personfokus når det gjelder utvikling og hva man skal vektlegge når noe går galt.

Erfaring viser at tradisjonell markedsøkonomi i liten grad bidrar til å etablere denne type bedrifts- og bransjeoverskridende arenaer, institusjoner og løsninger der bærekraftig ledelse kan skje. Det er ikke bare naturkatastrofer som får en til å tenke på hvor viktig det er å legge vekt på menneskelige verdier og utvikling av noen felles arenaer for samspill. Ydmyk som man blir når man står overfor naturens krefter, må man bare erkjenne at et organisk verdensbilde er mer naturlig. Ellers kan man fort bli helt ”satt ut”, hver gang vår planet ikke oppfører seg slik som vi forutsetter. Som mennesker har vi masse å være takknemlig for på vår Gaia. Det er man ofte ikke bevisst i den daglige ”mekaniske verden”.

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Inkluderende arbeidsliv i kommunene

Et forskningsprosjekt om sysselsettingsforhold, sykefravær, samarbeid, ledelse og arbeidsmiljø i sykehjem og hjemmetjenester

I dette prosjektet har vi sett nærmere på hva kommunene gjør i forbindelse med avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Prosjektet er finansiert av FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd.

For å oppnå helhetlig kunnskap om kommunal tilnærming til IA-arbeid har det vært nødvendig med en bred tilnærming, og følgende datakilder er benyttet:

  • Tidligere forskning
  • Intervju med 90 respondenter fra seks kommuner
  • Registerdata fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og Sykefraværsregisteret for kommunal sektor
  • Survey blant 10 000 hjelpepleiere
  • Survey blant 230 pleie- og omsorgsenheter

Analyser av registerdata viser at kommuner med relativt færre årsverk i sykehjem og hjemmetjenester har høyere sykefravær i disse tjenestene. Kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse (på ROBEK-lista) har også systematisk høyere sykefravær enn kommuner som ikke er satt under administrasjon.

I hver av de seks kommunene har vi valgt ut ett sykehjem og en hjemmetjeneste, og for hver av disse tolv enhetene har vi intervjuet tillitsvalgte, verneombud, avdelingsledere/gruppeledere/fagledere og virksomhetsledere. I tillegg har vi i hver av de seks kommunene intervjuet kommunalsjef, personalsjef, rådmann og ordfører.

Vi finner blant annet at respondentene nesten uten unntak mener at IA-arbeid handler om oppfølging av sykmeldte. Det er lite kunnskap om at oppfølging av sykmeldte er noe alle virksomheter skal gjøre ifølge Arbeidsmiljøloven. IA-arbeid bør derfor inkludere mer enn oppfølging av enkeltpersoner som blir sykmeldte, om kommunene skal bidra til å nå de overordnede målene i IA-avtalen: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Det er fortsatt alt for stort fokus på reparasjon fremfor forebygging. Det er ressurskrevende med tett oppfølging av enkeltpersoner som blir sykmeldt, og det blir lite tid til forebygging for å unngå at andre blir sykmeldt. Gjennom det tette oppfølgingsarbeidet har både ledere og de ansatte lært mye som kan brukes til å utvikle gode forebyggende tiltak. I de seks sykehjemmene og de seks hjemmetjenestene er det ulike tiltak som er nødvendig for å forbygge og redusere sykefraværet: få på plass samarbeidsarenaer, snu en kultur, øke bemanningen, utvikle lederkompetansen, øke jobbrotasjonen, kommunikasjonstiltak m.m. Denne tiltaksutviklingen må gjøres på den enkelte arbeidsplass og er ansvaret til de lokale samarbeidspartene: leder, tillitsvalgte og verneombud. 

Samtidig er det noen generelle tiltak som kan anbefales til alle kommunene som trenger råd og veiledning om hvordan de kan bli bedre på å utnytte potensialet som ligger i IA-avtalen:

  • Fokusere på gruppe heller enn på enkeltindivid når sykemeldinger oppstår 
  • Utvikle gode forebyggende tiltak på avdelig- eller gruppenivå
  • Se kvalitet på tjenestene og HMS i nær sammenheng – dette er to sider av samme sak
  • Arbeide med lederutvikling og lederstøtte
  • Utnytte ressursene som ligger i NAV Arbeidslivssenter for å få til strukturert forebygging

Det er tydelig potensial for å redusere sykefraværet og øke jobbnærværet gjennom fokus på arbeidsmiljø, ledelse og lokalt samarbeid.

 

Leave a Comment

Filed under Organisasjoner