Category Archives: Sykefravær

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

«Den lille forskjellen»

Den lille forskjellen 2

For å oppnå bedre balanse mellom kvinnelige og mannlige ”egenskaper” blir kvinner utfordret til å forbedre sin selvtillit og snakke for seg, mens menn blir utfordret på å utvikle sitt ”omsorgsgen”,  kreativitet og samarbeide. Kvinner står for ca 70 % av sykefraværet fra jobb, og årsaken blir ikke forstått. Det er fortsatt et langt stykke igjen for å oppnå bedre balanse og forståelse for «den lille forskjellen».

Kvinners helseplager blir oftere enn menns beskrevet som diffuse.  Kvinner er de største forbrukerne av det offentlige helsevesenet, og  kvinner er ofte gjengangere i et helsesystem som av og til ikke forstår dem. I arbeidslivet dominerer  en tilsvarende holdning av å ikke forstå hva som skal til for å forebygge kvinners sykefravær. Enkelte hypoteser (lansert av menn) er at årsaken til høyere sykefravær blant  kvinner,  er at de lider under trippelarbeid, kanskje har dårligere holdninger og lavere arbeidsmoral enn menn. Tegn på at det fortsatt er et stykke igjen til at kvinner kan få snakke for seg selv.

Når det kommer til spørsmål om å finne løsninger ser det ut til at politikere ikke forstår at det ikke er mulig å løse problemer med den samme kunnskapen, rammene og betingelsene som har bidratt til problemet. Kvinnearbeidshelsa vil ikke bli bedre før man innser at vi er individuelle og har spesifikke behov. Man må lytte til anekdotene (fortellingene), selv om enkelte professorer synes å  ikke  betrakte disse som troverdig kunnskap!

Innenfor alternativ behandling og  livssyn kan ikke den fysiske kroppen eksistere uten kontakt med det spirituelle. Som mennesker har vi behov for noe å tro på, og vi har behov for mening i livet for å føle oss hele og holde oss friske. Kvinner er de største forbrukerne av alternativ behandling. Kvinner og stadig flere menn, sier de får dekket et behov for finne mening, får hjelp til personlig utvikling, smertelindring, avslapning, ro, selvfølelse, økt energi og velvære gjennom alternativ behandling. Likevel har det alternative liten aksept.

I arbeidslivet kan det være vanskelig å få øye på det meningsfulle når det er tellekanter, aktivitetsmålinger, systemer og rasjonalitet som tillegges større vekt enn det som gir arbeid glede og mening. Når visjoner ikke lenger stemmer overens med det faktiske arbeidet og hva som kreves, ja da er faren større for å miste motivasjon og bli syk. Det finnes dessverre eksempler på slike arbeidsplasser.

Ingen mennesker er skapt for å opptre som standardiserte automater der utvikling er å oppnå mer perfeksjonisme i arbeidet. Vi er en skapende bevissthet i en menneskelig kropp. Vår bevissthet har behov for å ekspandere. At det man gjør også har en verdi som gjør noe godt for en selv, andre og i samfunnet. Det er en litt annen vei enn trygge, forutsigbare automatoppgaver. Utvikling av bevissthet gir også produktivitet, men på en annen måte.

I et holistisk, alternativt perspektiv kan sykdom forstås som fortrengte ord som må kommuniseres ut for å bli forstått. Arketypisk og ironisk sett er det en typisk mannlig reaksjon å bekjempe sykefravær med regler og rasjonelle metoder. Det har ikke gitt noen resultater. Å lytte til enkeltindividet, samarbeide og være kreativ når vi skal løse problemer er å tilrettelegge for helse. I dag er det en ubalanse, for tilrettelegging er knyttet til å kunne være syk på jobben.

En forventning i arbeidslivet er at man skal være profesjonell. Betyr ofte å være positiv, klistre på seg en maske og et smil på jobben. Det  er ikke hvordan man har det på jobb som betyr noe, men hvordan man tar det (jamfør ordtaket).  Har du det dårlig på jobben så er det DEG det er noe i veien med og det er DU som må endre din innstilling. For en som er åpen, mottakelig og kreativ, kan slike krav fungere som gift for kroppen og helsa. Er det et dårlig arbeidsmiljø, er enkeltpersonen maktesløs alene for å få til endring dersom ikke ledelsen er med. For å beskytte seg må man stenge av følelser slik at man ikke blir så sårbar. Det er ingen som klarer å fungere som en automat i lengden. Kroppen er som et bibliotek, og fortrengte følelser lagres som vonde smerter i kroppen dersom de ikke finner sitt kreative utløp. Dette har jeg prøvd, og det var til å bli syk av med en nakke som verket og skapte problemer for helsa.

Å bli mistrodd og ikke bli tatt på alvor med helseplager selv om de er diffuse og ikke kan kategoriseres som en diagnose, er etter mitt syn en av de verste krenkelsene samfunnet gjør mot enkeltindividet. Det går på integriteten løs, når årsakene til hva som skapte verking og smerter blir gjort til diffuse «ikke tilstander». Det må utvikles en kultur der det er trygt å fortelle åpent hva som gjorde en oppskaket på jobben, hva som var kvalmende og gjorde at kroppen reagerte med hodepine og smerter.

Kvinners ”diffuse helseplager” gir ingen rettigheter innenfor det offentlige helse og velferdssystemet. Det betyr at man må finne seg i å bli stigmatisert med en eller annen tilfeldig diagnose dersom man har behov for sykepenger en periode.  En slik diagnostisk stigmatisering representerer et stort tap både for individet og samfunnet. Det er et stykke igjen for å oppnå bedre balanse mellom «den lille forskjellen».

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Menneskelsyn, Personlig livsbalanse, Sykefravær

Slipp kreativiteten løs!

IB FacebookLitt kreativitet får meg til å stresse ned. Kan anbefales på det varmeste! Kreativitet gir luft og skaper nye rom som føles lysere i mørke tider. Jeg erfarer at kreativitet løser opp i indre spenninger . Kreativitet gir nye perspektiver, ny læring og innsikt, ja kort og godt en godfølelse og håp om nye muligheter.

Man trenger ikke flere forsøk og mer forskning for å forstå den helbredende effekten av kreativitet! I dag verdsettes heldigvis kreativitet blant annet som en del av helsevesenets behandlingssystem. Både musikk , tegning, maling osv fungerer som terapi, og det virker frigjørende for glede og helsa!

Med slik god erfaring av kreativitet: Hvorfor kan man da ikke slippe til kreative krefter også på andre samfunnsområder der det virkelig er behov for en oppfriskende behandling? Det man trenger er bare en modig stat og modige ledere som sier JA, og våger å gi kreative personer større frihet  og rammer til å prøve noe nytt og teste ut ideer.

Dessverre foregår det en  ekskludering av kreative personer – som naturlig nok gjennom sin kreativitet har evne til å bevege seg utenfor boksen. Vi har vel nok av fastlåste situasjoner i samfunnet som kunne hatt godt av å teste ut noen kreative ideer som går utenfor de vanlige opptråkkede sporene.  Vi har ikke lenger råd til å ha så stort frafall fra videregående skole, til å ha det høyeste sykefraværet innen OECD landene og så mange personer på uføretrygd.  Det er behov for inkludering av den kreative menneskelige ressursen, men i stedet blir de satt på sidelinjen og ekskludert som følge av et rigid regelregime.

Det er etter mitt syn mye mindre behov for eksperter og deres  utvalg i arbeidet med å fornye samfunnet. Politikere og myndighetspersoner må klippe over en del av båndene de har til slike ekspertråd, og bli flinkere til å hente inn råd fra folk utenfor. Jada, noen politikere er veldig flinke til å lytte. Det skal de ha. Men det må noe mer til enn det: MOT til å eksperimentere og å teste ut noe som man på forhånd ikke helt kan forutsi resultatet av. Jeg kunne ønske at noen politikere våget dette, for eksempel innen sykefraværsarbeid: Ta tak i realitetene bak frafall fra skole og arbeidsliv, ikke bare utvikle et nytt regelregime som ikke beveger seg i dybden av problemet.

Dessverre er det altfor mange  kreative,  iderike personer som opplever ekskludering bare fordi de besitter en  annerledeskapasitet. Menneskelig spontanitet er en energi som ikke kan konserveres, den må VERDSETTES ! Spontanitet er ensbetydende med vilje til å leve, til å skape og til å prøve noe nytt. Akkurat det vi trenger å ta i bruk for å løse de samfunnsutfordringene vi har.  Derfor er det synd at så mange ikke får rammer og betingelser til å bruke sin kreativitet fordi regler stopper dem.

Det er FOR  strenge krav knyttet til nyskapning eller utprøving av ny virksomhet. Det er så mange «forbud» å forholde seg til. Slik blir mange ideer kvalt før de kommer så langt som til behandling i systemet. I dette skjemaveldet er det så mange krav til «form» av man mister helt motet.  Hva som gis oppmerksomhet, hvilke forskningstemaer som er interessante, hva man gir penger til av nyetableringer innen næringsliv eller prosjekter er det også føringer og sterk styring av. Dette har jeg prøvd selv.

I dag er det i stor grad ekspertene som får innflytelse og påvirkning på viktige samfunnsarenaer. For å endre på dette må man for det første utvikle et system som fanger opp kreative annerledesressurser i samfunnet. For det andre må myndighetene ha mot til å teste ut nye kreative ideer. Det krever at det må utvikles en kultur for å tåle og akseptere den risikoen dette representerer. Slik jeg ser det så kan man vinne mer på det, enn å fortsette i samme løp som nå. Det er dessverre altfor mange kreative personer med annerledeskapasitet  som er satt på sidenlinjen som  sykemeldt, ekskludert og ufør. Slipp heller kreativiteten løs.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Next practice, Sykefravær

Behov for en «next practice» i IA?

Ingunn, sti sort hvitt

(Illustrasjonsfoto av Helen Knutsen. Tekst av Ingunn Brattlid 12.01.2014)

IA avtalen har et sterkt individualisert fokus, både i regimet rundt sykefraværsoppfølging og tilrettelegging. Derfor er det ofte enkeltindividet som bærer belastningen også i tilfellene der det er systemet, miljøet, ledelsen og arbeidsplassen som er sykt. Det koster samfunnet milliarder. For å oppnå bedre resultater av IA må man derfor se enkeltpersoners helse i sammenheng med miljø. For å oppnå bedre resultater kan IA baseres på en «next practice» som ivaretar et slikt perspektiv.

Flere undersøkelser antyder at 35% eller fler av de langtidssykemeldte,  oppgir dårlig ledelse og arbeidsmiljø som hovedårsaken til fravær. Dette koster samfunnet milliarder. Dårlige forhold på arbeidsplassen kan gi ulike følelsesreaksjoner hos de som blir utsatt for dette.  Å bli fortvilet, sint, være redd, føle tristhet eller skam er normale reaksjoner på dårlige arbeidsforhold. Det er en sammenheng mellom dette og helseplager. Dårlig søvn, depresjoner, smerter og verkende muskler i kroppen kan bli en konsekvens.

Arbeidstilsynet har gått ut med en anbefaling om  at enkeltpersoner må ta opp kampen hvis de opplever utilbørlig atferd eller krenkelser. Det viser seg imidlertid at Arbeidstilsynets anbefaling om å ta opp slike ting med sin arbeidsgiver ikke er forsvarlig for den enkelte. Mest risiko er det dersom det er sjefen som er årsaken til problemene. Hvis en enkeltperson prøver seg på en slik sak er det ikke bare en risiko for å ødelegge helsa, men også sin arbeidskarriere.

Mange arbeidsplasser kan ha behov for ny kunnskap om arbeidsplassen og psykososiale forhold som kan føre til sykdom. IA avtalen kan videreutvikles med bakgrunn i kunnskap om slike årsakssammenhenger. Når det gjelder Arbeidsmiljøloven, er det kanskje også et potensial for forbedring, slik at enkeltpersoner kan føle større trygghet i å bli rettferdig og likeverdig behandlet dersom de velger å si ifra.  Det sikreste kan se ut til å være å søke seg vekk fra en slik arbeidsplass, uten å si ifra om forholdene.

Problemene gir seg ikke om èn person søker seg vekk. Kulturen og ledelsessystemet blir der fremdelses, og det blir en rullering av sykefraværet. Selv om undersøkelser viser at det bare er 8 prosent av medarbeiderne som står for det største sykefraværet i ett år, så viser det seg at det er 34 % som er innom langtidssykefravær dersom man ser det i løpet av en 6 års periode.

Når dårlig ledelse og arbeidsmiljø får skure videre uten åpenhet om at det eksisterer, blir det ikke bare enkeltindividets problem, men også et stort samfunnsproblem. På lengre sikt blir det også bedriftens problem. Dårlig omdømme, effektivitetstap, og mindre innovasjon kan bli resultatet. Inkludering kan representere et viktig konkurransefortrinn. Virksomheten får utnyttet det potensialet som ligger i et inkluderende medarbeiderskap.

Dårlige ledere kan avsløre seg selv, blant annet fordi de er dårlige på inkludering. Inkludering kan dypest sett handle om å møte forskjellighet og mangfold, med verdien av likeverd og rettferdighet ut fra det. De gode IA arbeidsplassene kan utvikle systemer som legger føringer for inkludering og får resultater av det. Det er behov for en «next practice» for å oppnå bedre resultater av IA. «Next practice» handler om å bevege seg ut over fastslått kultur, standardiserte programmer og ideen om at alle ansatte skal være like og opptre i samme form. «Next practice» tar utgangspunkt i det som er av reelle utfordringer på arbeidsplassen og tar sikte på å løse det.

Leave a Comment

Filed under Grupper, Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Organisasjoner, Sykefravær