Category Archives: Next practice

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Den store reformfella

Den store reformfellen

Det har blitt et mønster at besluttende myndigheter løser samfunnsutfordringer ved å sette i gang reformer for at vi skal få det bedre. Forskernes evalueringer viser at en slik mekanisk tenkning som reformene er basert på, ikke er egnet til å løse samfunnsmessige utfordringer som har med mennesker å gjøre. Tvert om, så skaper reformer problemer. Vi mennesker er tross alt natur med behov, tanker, følelser, biologi, kjemi og fysikk  – ja som er under påvirkning og samspill med omgivelsene. Vi er IKKE maskiner, så programmert omstilling alene fungerer dårlig.

Reformer er toppstyrt, planlagt forandring, der motivene egentlig aldri kommer helt klart frem synes jeg. Så viser det seg at det aldri helt går som myndighetene sier de har planlagt heller. Slik er det når man har med mennesker og ikke maskiner å gjøre.  Reformer forflytter bare utfordringene over på andre områder har vi erfart. Der reformer var ment til å løse utfordringer ble det bare verre. For eksempel fikk både pasienter og ansatte bære belastningen ved sykehusreformen. Det var og er, fortsatt brukere og ansatte som har fått kjenne konsekvensene ved NAV reformen. Samhandlingsreformen forskyver bare problemene som 2. linjetjenesten har med sprengte budsjetter – over på kommunene, noen pasienter kastes litt frem og tilbake. Andre lurer fortsatt på hva man oppnådde ved skolereformen for mange år tilbake.

Jeg skjønner politikernes behov for å gjøre noe, men hva med å prøve noe nytt? Dessverre, nå er det kommunesektoren som skal gjennom en reform, selv om det kommer advarsler også fra forskernes hold. Når man vet på forhånd at reformer har en alvorlig slagside for oss, er det litt skremmende at myndighetene fortsetter med den forslitte maskinfeilmetoden som ikke virker synes jeg.

For en stund siden sendte jeg til noen myndighetspersoner et forslag om et forsøk som er ment å bidra til å sette lys på noen grunnleggende utfordringer ved sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Forslaget ivaretok spesielt hensynet til de sykemeldte, men rokket ved noen av de etablerte rollene og arbeidsfordelingen i arbeidet med sykefraværsoppfølgingen. Jeg anser meg selv å inneha både erfaring og være kompetent nok til å kunne komme med forslag på dette området, så jeg hadde en forventning om å bli behandlet seriøst. Hvordan jeg ble møtt er kanskje symptomatisk for noen av de kulturelle utfordringene vi har: Det er ekstremt vanskelig for oss på gulvet å få frem ideer, og bli hørt for våre erfaringers skyld.  Svaret jeg fikk var som følger, sitat: Takk for at du jobber med nye ideer og innfallsvinkler som du observerer fra din arbeidsplass….kan ikke se at dette er noe å lage politikk ut av.

Helt sprøtt med tanke på de kostnadene som frafallet fra arbeidslivet har! Siden jeg sjelden er en person som gir meg i første omgang, sendte jeg likegodt forslaget videre til noen sentrale besluttende myndighetspersoner. Mitt innspill er virkelig noe jeg har stor tro på. Derfor tilbød jeg meg å presentere forslaget personlig, for å forklare eventuelle uklarheter. Her fikk jeg ingen som helst respons eller svar i det hele tatt!

Myndigheter og politikere er på sin side veldig oppmerksom på at det er behov for innovasjon og nyskapning både på helse og velferdsområdet.  Arbeidslivet flater ut, konkurransen om arbeidsplasser hardner til, og det et faresignal at noen grupper i befolkningen står i fare for å bli stigmatisert. Ungdommens fall fra skole, som sliter med problemer som gjør at de har vansker med å komme inn i arbeidslivet er en gruppe. Så er det kvinnene som har et uforklarlig høyt sykefravær, dessuten er det et problem med seniorene. De havner stadig nederst i bunken over de man ønsker å ha i arbeidslivet.

Når jeg leser myndighetenes forsknings – og innovasjonsstrategi for helse og omsorgssektoren, så lurer jeg på hvordan det står til med myndighetene egne evne til innovasjon når det stadig er reformer som blir løsningen på samfunnsproblem? For eksempel har myndighetene ikke invitert med en eneste alternativ behandlingsaktør med i utforming av innovasjonsstrategien for helse, til tross for at befolkningen bruker milliarder på alternativ behandling årlig. Kan det bli noe nytt når det er de samme aktørene som er med: Legemiddelindustrien, de tradisjonelle forskningsmiljøene og helsetjenesten selv?

Hvilke ledere våger å gå utenfor boksen i reformenes tid forresten? Offentlig sektor størkner stadig i mer rutiner og kontroll. I privat sektor henger vi etter med nyskapning, og konkurransen hardner til for næringslivet.  Paradokset er at man har stort behov for det motsatte, enn det som oppnås med dagens politikk. Ja det er all grunn til å våge noe nytt, alt å vinne kanskje? At leger på sykehusene også må være sekretærer, og at lærere også må være omsorgspersoner når skolehelsetjenesten er blitt rasjonalisert bort er eksempler på resultatet av maskintenkningen.

De gamle gode vaktmestere som før var spesialister til å fikse det meste på sitt felt, er i det offentlige for lengst blitt rasjonalisert bort sammen med tilsvarende funksjoner. På sykehjemmene har sykepleierne overtatt den funksjonen. Tidligere vaktmestere kan få lønn på NAV, sammen med mange små selvstendige næringsdrivende som kneler og må kaste inn håndkleet på grunn av kontrollregimer de ikke makter å følge. Det blir ikke noe nytt og  innovativt skapende av det.  Ikke rart det er så mange deprimerte mennesker.

Mennesker har behov for å skape og bruke sin kreative kompetanse sa Maslow, og tilla det viktighet som et av menneskets grunnleggende behov. La befolkningen få bedre muligheter til å bruke sin kreative kompetanse, ja så blir det også mer innovasjon og mindre behov for reformer kanskje? Kanskje det kan skje noen uventede og spennende kvantesprang som bringer utviklingen videre, hvis flere får mulighet til å slippe til, får støtte til det ved at myndighetene bruker penger på en ny måte enn lønn på NAV? Kanskje kan det også bidra til bedre folkehelse når folk får bruke sin erfaring og kreative kompetanse, og dermed dekket sitt behov for utvikling og vekst som menneske? Resultatene kan umulig bli dårligere enn erfaringene tilsier at de blir med myndighetenes reformfelle. Livet kan kanskje oppleves mer meningsfullt for flere selv om mange opplever å være tilfredse med det de har i dag.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Next practice, Organisasjoner

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – når det er arbeidsmiljøet som er sykt.

Illustrasjon arbeidsmiljø 2Illustrasjonsfoto 2014

Har du noen gang opplevd problemer i relasjoner på jobben slik at det har gått på helsa løs? Dårlig arbeidsmiljø og destruktiv lederatferd kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, og noen blir varig syke av det. Sykefravær på grunn av jobben er ikke lovlig av den grunn. Legen kan likevel være eneste støttespiller i en slik situasjon. Legen gir sykemelding, selv om ”jobbrelatert” egentlig ikke er sykemeldingsberettiget. Det som er synd er at det er enkeltindividet som må tåle å få en diagnose, selv om det kan være arbeidsplass eller ledelse som er sykt.

Det er helse i å kunne arbeide og være i aktivitet, men det kan være mye uhelse i et dårlig arbeidsmiljø. Dårlige relasjoner skaper de største innvendige sårene, og verst er det å ha dårlig relasjon til sjefen. Sjefen har makt og myndighet til å anerkjenne og påvirke ens omdømme og karriere. Så mye som 35% av langtidssykemeldte kan tilskrives dårlig ledelse og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer av ulike slag. Forskning viser at dårlig ledelse ofte får skure og gå over altfor lang tid, uten at det blir tatt tak i.  Årsaken kan være at ledere blir ulikt vurdert av overordnede og underordnede medarbeidere.

Mens ”vanlige pasienter” er sikret rett til nødvendig helsehjelp og henvisning til spesialister når det er et behov, er pasienter som utvikler helseplager på grunn av psykososial belastning på jobben, ikke sikret tilsvarende adekvat hjelp. Syke arbeidsmiljø er utenfor legens ansvar. Legen har dessuten taushetsplikt dersom pasienten ikke våger å være åpen om at sykefraværsårsak er arbeidsrelatert. Det representerer også en risiko å si ifra for en varsler. Undersøkelser viser at så få som 1 % opplever å bli belønnet for å si ifra, dessuten kan de risikere å tape inntekt.

Noen opplever at arbeidsplassens egen bedriftshelsetjeneste (BHT) heller ikke er til hjelp. BHT er en tjeneste som virksomheten kjøper. BHT kan ha større lojalitet mot en arbeidsgiver som betaler for dem, enn ansatte som sier ifra om problemer og har behov for hjelp.

Så hvilke muligheter har en ansatt da for å føle seg trygg? Åpenhet er selvfølgelig det beste, men betinger at det er en lydhør arbeidsgiver som èn kan ha tillit til.  Det beste alternativet for de som har lett for å få en ny jobb, er å søke seg vekk. Eldre arbeidstakere og ansatte med lav utdannelse er dårligere stilt. Et valgalternativ er derfor å ta imot legens diagnose, for å få hjelp ut av situasjonen selv om det er arbeidsplassen som er syk.

Vi kan lese om at ulike former for destruktiv atferd alltid har forekommet i mellommenneskelige relasjoner av ulik grad. Det er ikke så mye litteratur som tar for seg denne siden ved relasjoner og ledelse. Kanskje fordi samfunnet er mest fokusert på hvordan ledere og arbeidsmiljø kan drive organisasjoner mest mulig effektivt. Helsemessige konsekvenser av dårlig arbeidsmiljø og ledelse er på mange måter et tabu å snakke om. På en annen side burde dette være interessant, for alle har en eller annen gang erfart hvordan sterke negative følelser og atferd virker på en arbeidsplass. Det kan bidra til både redusert motivasjon og effektivitet i organisasjonen, og ledere påvirker sterkest.

Personer som har slitt med dårlige relasjoner og har våget å si ifra, har rapportert at de opplevde seg både sveket, mye frustrasjon og var mentalt utslitte. Undersøkelser har vist at de til og med kunne ha symptomer på posttraumatisk stress, vansker med å kontrollere gråt, at de hadde diffuse smerter i magen og var fysisk slitne. Annet kunne også være opplevelse av lavere tilhørighet til arbeidsplassen, konflikter mellom jobb og familieliv, og et generelt forhøyet stressnivå.

Det er med andre ord nok av symptomer å ta av for en lege som kan gi en nødvendig sykemelding gjennom å finne en diagnose. Dessverre er dette en kortsiktig hjelp både for den det gjelder som blir diagnostisert, og for arbeidsplassen der problemene ikke blir løst. La oss få myndigheter som våger å prøve ut nye forsøk som kan bidra til større åpenhet og adekvat hjelp.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Relasjoner

Diagnostisert – men normalt?

SISTE 029Illistrasjonsfoto 2014

Unge fra 20 til 29 år er gruppen som øker mest blant Norges 321.000 uføre. Mange av dem har en psykisk diagnose – men det stopper ikke der. Har du vanskeligheter med å konsentrere deg, særlig når du kjeder deg? Faller du i staver, glemmer å levere en skoleoppgave eller har du alltid vært litt av en dagdrømmer? Da har forskerne utarbeidet en ny diagnose, SCT.

Vi er ikke engang ferdig med å lese om unge som ble feildiagnostisert med ADHD diagnose og for ikke å snakke om alle de unge som har fått en psykiske diagnose, før forskerne lanserer en ny motediagnose SCT der dagdrømming er en del av diagnosekriteriene. Den nye diagnosen er ment å kunne «fange opp» alle de som tidligere ikke fikk diagnosen ADHD. I Amerika forventer man at den nye diagnosen kan omfatte en million barn. Du verden, tenkte jeg da jeg leste en artikkel om den nye diagnosen. Nå er vel forskerne snart på god vei til å diagnostisere hele den nye generasjonen av barn som kommer etter oss? Handler dette egentlig om at vi har problemer med  å forstå den nye generasjonen som voker opp? Kanskje de unge rett og slett bare har sunne reaksjoner på et system som er galt eller en kultur som utvikler seg i en retning det er vanskelig å henge med på?

Dagens unge vokser opp i et ganske avansert samfunn, mange har egen telefon fra de er barn, nettbrett, TV og spiller avanserte dataspill, og vet tidlige hva merkeklær betyr. I barnehagen er mye naturlig lek definert som farlig, for eksempel frilek og klatring i trær.Da jeg var ung måtte vi sykle til venner, mens dagens unge kan bruke mobiltelefonen, Facebook og Instagram.  Da jeg vokste opp var det frilek, hjemmesydde klær, hjemmelaget ripssaft, sylte agurker og plommegrøt til dessert.

Ungdom i dag har en annen måte å markere seg på i samfunnet enn det tidligere generasjoner gjorde. De står ikke på barikadene, er med i lenkegjenger som protest mot nedbygging av natur og vassdrag slik da jeg vokste opp. Nei, tilsynelatende så  engasjerer de seg ikke i samfunnets natur og miljø. De er på web på egen eller andres bloggprofil, og ligger langt fremme når det gjelder å utvikle sin egen identitet og bevissthet på hva de kan og vil. Ikke så rart kanskje, med dagens informasjonssamfunn, reklame og teknologi og det handler om å hevde seg på så mange måter og henge med. Altfor mange faller fra og fullfører ikke skolen. Dette kan fortelle like så mye om skolen. Kanskje er det skolen som er feil, ikke elevene. Dessverre så handler politikerne på automat og pøser på med flere og flere arbeids – og velferds tiltak, istedenfor å stoppe opp å stille spørsmål om hvorfor utenforskapet vokser seg større og større til tross for mer tiltak.

Hver generasjon har et potensial, det vil jeg hevde. De unge kan lede oss til nye steder der vi aldri har vært før mentalt og følelsesmessig, dersom man lytter til dem. Gjennom tidene har det alltid vært slik at det er de unge som bærer frem nye reaksjoner på aktuell politikk og belastninger som oppstår i samfunnet. Kanskje er det slik nå også, men at de unges reaksjon og protest er annerledes enn tidligere generasjoner har vist. I vår tid er det en sjeldenhet å se ungdom stå på barrikadene skape støy med høylytte klare budskap. Nei, det er en stillhet i den norske ungdommen slik jeg opplever det. En stillhet som utad kan se ut som en resignasjon, men innad kanskje dreier seg om en indre kamp der de prøver. Har dagens unge for stort press og for mange krav? Er det tøffere enn tidligere å vokse opp, være menneskelig og føle seg annerledes i dagens samfunn?

Historien viser at det skjer et skifte i hver generasjon ut fra hvordan de unge reagerer på ulike samfunns belastninger og hvilke belastninger som er aktuelt. I høyere rettsinnstanser er det påvist at holdninger og meninger forandrer seg ca hvert 30 år, tilsvarende det som sies å utgjøre en generasjon. Dette er kanskje et tankekors, og kanskje er tiden moden nå til å lytte til neste generasjon? At mange av dagens unge reagerer med dagdrømmeri kan tvert imot være en ganske sunn reaksjon på omgivelser der man blir bombadert av informasjoner. Diagnostisert kan til slutt kanskje vise seg å være helt normalt?

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

Drømmer og intuisjon – verdt å lytte til?

Ove og steinGjennom mange år – faktisk helt tilbake til jeg var tolv – tretten år har jeg skrevet notater og dagbøker. Småting av daglige hendelser som jeg har vært opptatt av, nattens drømmer, hva som rører seg i samfunnsdebatten eller andre ting i livet, er noe av det jeg har notater om. Det har blitt noen kladdebøker etter hvert. Av og til blar jeg litt tilbake i disse. Leser at det er noen tilbakevendende tema som min bevissthet har vært opptatt av opp gjennom årene. Notatene gir også et bilde av hvordan min intuisjon virker.

Kladdebøkene har dessuten gitt meg mange aha-opplevelser, når det gjelder visse sykluser og livstema som ser ut til å gå igjen og folder seg ut på ulike måter som kanskje er meningen med mitt liv? Helt sikkert er det at livet er en læreprosess og følger en slags retning, føler jeg. En erfaring er, at å lytte til intuisjonen og drømmene, kan gi livet en dypere dimensjon. Slik opplever jeg det.

En natt for noen år siden drømte jeg at jeg ble bedt om å levere en eksamensoppgave på en bensinstasjon. I drømmen ringer plutselig ”bensinmannen” og sier at eksamensoppgaven ikke skal leveres på bensinstasjonen likevel. Artig å lese mine notater med refleksjon og tolkning av drømmen etterpå. Bensin kan for eksempel tolkes som et symbol på følelsesmessig energi! Jada, det har jeg masse av. Drømmen kan gi et bilde av at jeg ikke behøver å være usikker på nettopp det, men at det heller handlet om, og gav meg en pekepinn på hva jeg skal bruke min følelsesmessige energi på.

I 2010 skrev jeg en bok, ”Gevedi”, der fortellingen blant annet tar utganspunkt i uroligheter på Krim i Ukraina. I min fortelling har jeg brukt en drøm på hvorfor det stadig skjer ting akkurat der opp gjennom historien. Tilfeldigheter vil kanskje noen si om at jeg skrev om dette da, selv om det er aktuelt i disse dager. Kanskje blir man bedre til å se ting før det kommer til å skje, som en følge av å lytte til drømmer og intuisjonen? Videre forløp i min bok er at det kommer flyktninger fra Ukraina til Norge. Det gjenstår å se. I notatbøkene mine skrev jeg også om en drøm der en stor tsunamibølge flommet inn over et landskap og rev med seg hus, biler, folk og dyr. I drømmen blomstret det opp igjen i landskapet etter hvert som bølgen trakk seg tilbake. Syv dager senere kom det på nyhetene; TV bilder av en tsunami som flommet inn over Japan. Tilfeldig det også kanskje, eller er det lov å si at bevisstheten for alle egentlig er knyttet sammen med bevissthet på et litt dypere nivå dersom man er våken nok til å få det med seg?

Jeg har alltid hatt slike drømmer av store og små fremtidshendelser. Jeg har irritert meg grønn på meg selv de gangene jeg ikke har lyttet til disse og når alle varsellamper av intuisjonen blinker. Trass og stolthet har vært mine greier. For eksempel den gangen jeg i et glimt så at det ikke var lurt å handle så mye på butikken, fordi jeg da måtte gå og bære de tunge handleposene hjem. Jada, det måtte jeg, som følge av å ikke lytte. For bilen min startet ikke, etter en stor helgehandel på butikken med mange poser mat!

For ikke så lenge siden drømte jeg at jeg byttet kanal på TV, fordi jeg da ville få høre mer musikk. Ja, det var et godt råd jeg fikk av min underbevissthet i den drømmen, som gjorde at jeg tok et valg. Nå skal jeg ikke være så sta, men begynne å høre på mitt indre! I mine drømmer blir jeg ofte vekket av noen merkelige lyder, slik at jeg får noen påminnelser av å huske på og ha oppmerksomhet til drømmer som forteller meg noe viktig. Lydene høres konkret ut som knipselyder, merkelig ”boing”, – eller klikkelyder. Dessuten så har disse lydene kommet mer frem etter hvert i det daglige. Jeg kan også høre disse når jeg mediterer dypt eller hvis jeg er konsentrert om et eller annet. For meg høres det ut som om det er forskjellige «personer» som lager disse lydene. For meg er disse lydene et tegn på at det står en ”person” ved siden av meg som ønsker å hjelpe meg. Med hensikt gjør vedkommende meg oppmerksom på, at på et nivå i min bevissthet er det en strøm av bilder som farer forbi.  Lyden kan også gjøre meg oppmerksom på at bevisstheten min på et dypere nivå lytter til en dialog jeg har med en annen ”person” som jeg opplever utenfor tid og rom.  Bevissthet, er for meg noe som kan utvikles, og det er mulig å komme til et ”klarere sted”. Jeg får i hvert fall hjelp av disse lydene, hvor merkelig det enn kan høres ut.  Den hjelp jeg får er blant annet å bli mer kreativ. Jeg er i hvert fall blitt mer våken for kreativitet. Fordi det lønner seg av og til, og sparer meg for noe gruff som jeg ellers ville opplevd.

Noen ganger blir jeg vekket opp i drømmer som er langt utenfor min komfortsone. Tillit til å følge slike ”oppvåkninger” er vanskelig. Eller skal man kalle det for muligheter, noe som bare MÅ følges fordi det presser seg på innenfra fordi det er ens livsvei! Helt sikkert er at jeg erfarer at det er mye mellom himmel og jord i livet, at drømmer og intuisjon er verdt å lytte til for å få et rikere liv – selv om det kanskje kan oppleves som skummelt å være ”våken”.

Leave a Comment

Filed under Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

Slipp kreativiteten løs!

IB FacebookLitt kreativitet får meg til å stresse ned. Kan anbefales på det varmeste! Kreativitet gir luft og skaper nye rom som føles lysere i mørke tider. Jeg erfarer at kreativitet løser opp i indre spenninger . Kreativitet gir nye perspektiver, ny læring og innsikt, ja kort og godt en godfølelse og håp om nye muligheter.

Man trenger ikke flere forsøk og mer forskning for å forstå den helbredende effekten av kreativitet! I dag verdsettes heldigvis kreativitet blant annet som en del av helsevesenets behandlingssystem. Både musikk , tegning, maling osv fungerer som terapi, og det virker frigjørende for glede og helsa!

Med slik god erfaring av kreativitet: Hvorfor kan man da ikke slippe til kreative krefter også på andre samfunnsområder der det virkelig er behov for en oppfriskende behandling? Det man trenger er bare en modig stat og modige ledere som sier JA, og våger å gi kreative personer større frihet  og rammer til å prøve noe nytt og teste ut ideer.

Dessverre foregår det en  ekskludering av kreative personer – som naturlig nok gjennom sin kreativitet har evne til å bevege seg utenfor boksen. Vi har vel nok av fastlåste situasjoner i samfunnet som kunne hatt godt av å teste ut noen kreative ideer som går utenfor de vanlige opptråkkede sporene.  Vi har ikke lenger råd til å ha så stort frafall fra videregående skole, til å ha det høyeste sykefraværet innen OECD landene og så mange personer på uføretrygd.  Det er behov for inkludering av den kreative menneskelige ressursen, men i stedet blir de satt på sidelinjen og ekskludert som følge av et rigid regelregime.

Det er etter mitt syn mye mindre behov for eksperter og deres  utvalg i arbeidet med å fornye samfunnet. Politikere og myndighetspersoner må klippe over en del av båndene de har til slike ekspertråd, og bli flinkere til å hente inn råd fra folk utenfor. Jada, noen politikere er veldig flinke til å lytte. Det skal de ha. Men det må noe mer til enn det: MOT til å eksperimentere og å teste ut noe som man på forhånd ikke helt kan forutsi resultatet av. Jeg kunne ønske at noen politikere våget dette, for eksempel innen sykefraværsarbeid: Ta tak i realitetene bak frafall fra skole og arbeidsliv, ikke bare utvikle et nytt regelregime som ikke beveger seg i dybden av problemet.

Dessverre er det altfor mange  kreative,  iderike personer som opplever ekskludering bare fordi de besitter en  annerledeskapasitet. Menneskelig spontanitet er en energi som ikke kan konserveres, den må VERDSETTES ! Spontanitet er ensbetydende med vilje til å leve, til å skape og til å prøve noe nytt. Akkurat det vi trenger å ta i bruk for å løse de samfunnsutfordringene vi har.  Derfor er det synd at så mange ikke får rammer og betingelser til å bruke sin kreativitet fordi regler stopper dem.

Det er FOR  strenge krav knyttet til nyskapning eller utprøving av ny virksomhet. Det er så mange «forbud» å forholde seg til. Slik blir mange ideer kvalt før de kommer så langt som til behandling i systemet. I dette skjemaveldet er det så mange krav til «form» av man mister helt motet.  Hva som gis oppmerksomhet, hvilke forskningstemaer som er interessante, hva man gir penger til av nyetableringer innen næringsliv eller prosjekter er det også føringer og sterk styring av. Dette har jeg prøvd selv.

I dag er det i stor grad ekspertene som får innflytelse og påvirkning på viktige samfunnsarenaer. For å endre på dette må man for det første utvikle et system som fanger opp kreative annerledesressurser i samfunnet. For det andre må myndighetene ha mot til å teste ut nye kreative ideer. Det krever at det må utvikles en kultur for å tåle og akseptere den risikoen dette representerer. Slik jeg ser det så kan man vinne mer på det, enn å fortsette i samme løp som nå. Det er dessverre altfor mange kreative personer med annerledeskapasitet  som er satt på sidenlinjen som  sykemeldt, ekskludert og ufør. Slipp heller kreativiteten løs.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Next practice, Sykefravær

Tid for åpenhet?

Ingunn-hender-2jpgÅpenhet, er nødvendig dersom det skal skje en utvikling. Åpenhet er også nødvendig dersom man føler behov for en ny retning i eget liv. Åpenhet uttrykker en  holdning som kan beskrives som: ”Du er den viktigste personen” og ”dine ideer  er viktig å lytte til». Klart det oppleves risikabelt  å være åpen, for man kan jo ikke forutse hvordan det vil gå. 

De fleste av oss har vel møtt på personer som oppleves som ufordragelige, som har meninger og en opptreden som avviker fra en selv. Dersom en klarer å se på vedkommende med en ”du er den viktigste personen» – holdning”, kan man lære mye og få ny innsikt i livet. Kan være enkelt å si det, men samtidig så vanskelig å gjøre i praksis. For hvem har i det hele tatt lyst til å snakke med personer som er så forskjellige fra en selv? Det er jo så krevende. Særlig hvis man har negative følelser til vedkommende. Jada, selvfølgelig skal man ta avstand til enkelte folks HANDLINGER hvis de er kriminelle osv. Det jeg sikter til her er DE relasjonene man omgås i det daglige, som man til tider kan være frustrert over eller irritere seg grønn over dersom man er ærlig med sine innerste følelser.

Åpenhet og ærlighet med seg selv om slike følelser er det som kan føre til at man utvikler seg videre i livet.  Ja kanskje kan livet ta en ny retning til og med, for slik indre åpenhet kan føre til mirakler. Plutselig befinner man seg på et nytt spor. Ved å være åpen oppdager man også noen nye sider i seg selv som også andre ser.

Det må et møte til om det skal bli en åpen dialog med andre, men helt ærlig hvem har lyst til å ta den praten med en vanskelig person som kanskje har gjort en urett mot en i tillegg? Normal reaksjon er vel å holde seg unna vedkommende, og det er greit nok kanskje. Noen ganger kan det føles helt nødvendig.

Det jeg tror er avgjørende, er at man tar et ansvar for det en føler inne i seg selv. Bruke sin frie vilje på et indre personlig plan og velger å være åpen i seg selv for de ulike følelsene man har for andre. For det magiske er at man også kan nå andre, gjennom å kjenne på hvilke følelser man har i relasjonen uten å måtte snakke direkte med noen. Vi mennesker er forbundet følelsesmessig. Så er det fritt opp til enhver å kjenne etter og bruke sine følelser for andre til å skape noe nytt når relasjoner føles vanskelig.

Jada, for hvem har ikke kjent på utfordrende følelser som frykt, sinne, fortvilelse, sjalusi eller sorg i relasjon til andre? Noe nytt blir det vel ikke bare av å være åpen for slike følelser, for de kan også låse en fast. MEN på en annen side er også slike følelser  en vei til åpenhet og berikelse, dersom man tillater at de får strømme gjennom èn . Blir vanskelig å sette ord på dette, men det merkes når følelser transformeres til noe nytt som kommer inn i ens liv.

Alle har et fritt valg til hvordan man vil forholde seg til følelser i relasjoner, og vi gjør det på forskjellige måter. Det finnes ikke noe som er rett eller galt her, det som er viktig er vel å bli klar over egen intensjon om man ønsker noe nytt inn. Oppfatter du noe som godt eller dårlig? Ja, så kan du være sikker på at det er basert på ens eget verdensbilde. Ikke noe galt i det heller, dersom man er tilfreds med det mener jeg. Det er når man er frustrert, når en virksomhet har stagnert, når samfunnet utvikler seg i en retning man ikke liker ja det er da, det er behov for å velge åpenhet dersom man ønsker å utvikle seg selv og samfunnet videre.

Leave a Comment

Filed under Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Behov for en «next practice» i IA?

Ingunn, sti sort hvitt

(Illustrasjonsfoto av Helen Knutsen. Tekst av Ingunn Brattlid 12.01.2014)

IA avtalen har et sterkt individualisert fokus, både i regimet rundt sykefraværsoppfølging og tilrettelegging. Derfor er det ofte enkeltindividet som bærer belastningen også i tilfellene der det er systemet, miljøet, ledelsen og arbeidsplassen som er sykt. Det koster samfunnet milliarder. For å oppnå bedre resultater av IA må man derfor se enkeltpersoners helse i sammenheng med miljø. For å oppnå bedre resultater kan IA baseres på en «next practice» som ivaretar et slikt perspektiv.

Flere undersøkelser antyder at 35% eller fler av de langtidssykemeldte,  oppgir dårlig ledelse og arbeidsmiljø som hovedårsaken til fravær. Dette koster samfunnet milliarder. Dårlige forhold på arbeidsplassen kan gi ulike følelsesreaksjoner hos de som blir utsatt for dette.  Å bli fortvilet, sint, være redd, føle tristhet eller skam er normale reaksjoner på dårlige arbeidsforhold. Det er en sammenheng mellom dette og helseplager. Dårlig søvn, depresjoner, smerter og verkende muskler i kroppen kan bli en konsekvens.

Arbeidstilsynet har gått ut med en anbefaling om  at enkeltpersoner må ta opp kampen hvis de opplever utilbørlig atferd eller krenkelser. Det viser seg imidlertid at Arbeidstilsynets anbefaling om å ta opp slike ting med sin arbeidsgiver ikke er forsvarlig for den enkelte. Mest risiko er det dersom det er sjefen som er årsaken til problemene. Hvis en enkeltperson prøver seg på en slik sak er det ikke bare en risiko for å ødelegge helsa, men også sin arbeidskarriere.

Mange arbeidsplasser kan ha behov for ny kunnskap om arbeidsplassen og psykososiale forhold som kan føre til sykdom. IA avtalen kan videreutvikles med bakgrunn i kunnskap om slike årsakssammenhenger. Når det gjelder Arbeidsmiljøloven, er det kanskje også et potensial for forbedring, slik at enkeltpersoner kan føle større trygghet i å bli rettferdig og likeverdig behandlet dersom de velger å si ifra.  Det sikreste kan se ut til å være å søke seg vekk fra en slik arbeidsplass, uten å si ifra om forholdene.

Problemene gir seg ikke om èn person søker seg vekk. Kulturen og ledelsessystemet blir der fremdelses, og det blir en rullering av sykefraværet. Selv om undersøkelser viser at det bare er 8 prosent av medarbeiderne som står for det største sykefraværet i ett år, så viser det seg at det er 34 % som er innom langtidssykefravær dersom man ser det i løpet av en 6 års periode.

Når dårlig ledelse og arbeidsmiljø får skure videre uten åpenhet om at det eksisterer, blir det ikke bare enkeltindividets problem, men også et stort samfunnsproblem. På lengre sikt blir det også bedriftens problem. Dårlig omdømme, effektivitetstap, og mindre innovasjon kan bli resultatet. Inkludering kan representere et viktig konkurransefortrinn. Virksomheten får utnyttet det potensialet som ligger i et inkluderende medarbeiderskap.

Dårlige ledere kan avsløre seg selv, blant annet fordi de er dårlige på inkludering. Inkludering kan dypest sett handle om å møte forskjellighet og mangfold, med verdien av likeverd og rettferdighet ut fra det. De gode IA arbeidsplassene kan utvikle systemer som legger føringer for inkludering og får resultater av det. Det er behov for en «next practice» for å oppnå bedre resultater av IA. «Next practice» handler om å bevege seg ut over fastslått kultur, standardiserte programmer og ideen om at alle ansatte skal være like og opptre i samme form. «Next practice» tar utgangspunkt i det som er av reelle utfordringer på arbeidsplassen og tar sikte på å løse det.

Leave a Comment

Filed under Grupper, Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Organisasjoner, Sykefravær