Category Archives: Menneskelsyn

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Legemiddelindustrien som forskningsaktør

legemidler 005TV programmet Folkeopplysningen” På NRK1 21.09 tar for seg legemiddelindustrien, og stiller spørsmål til deres forskning. Oppsummert kan man sitte igjen med et inntrykk av legemiddelindustrien som en lite troverdig forskningsaktør. I programmet kommer det frem at deres publiseringer vektlegger de positive resultatene, mens de negative resultater av deres forskning ikke kommer frem for offentligheten. I programmet ble det også gitt eksempler på piller uten dokumentert effekt som bransjen har tjent store penger på og som kan være livsfarlige.

Programmet fikk meg til å reflektere og bli betenkt over det som ble tatt opp der. For nå har politikerne vedtatt en ny «helhetlig forskningsstrategi for helse og omsorg der legemiddelindustrien er tatt med på laget.

Nå vil politikerne prioritere midler til det de kaller grensesprengende forskning. Utnyttelse av det offentliges registerdata om deg og meg skal blant annet benyttes i dette arbeidet! Legemiddelforeningen viser selvfølgelig entusiasme for det som er et historisk partnerskap når de er invitert til strategisamarbeid mellom helseindustrien, akademia og helsetjenesten. Kan vi ha tillit til dette samarbeidet med en forskningsaktør som også er kjent for å kontrollere seg selv er et spørsmål som fikk meg til å reflektere.

Med den nye strategien er det ment at helse og omsorg skal kommersialiseres videre i Norge. Helse representerer et stort marked , og i strategien legges det opp til ny statlig kontroll av næringsutvikling med helse og omsorg som satsingsområde. I ”Dagens Medisin” uttaler leder 25.06.14 at målene i strategiplanen nærmest spriker i alle retninger. Rapporten bærer preg av at mange i strategigruppene har jobbet hardt med å få med sine ønsker og interesser inn i sluttrapporten.

At strategien er «helhetlig» er for øvrig en sannhet som kan bestrides. Som vanlig er en stor ”innbyggervalgt” aktør hold utenfor det nye strategiarbeidet. Det nevnes ingen steder i strategidokumentet at store deler av befolkningen velger alternative metoder som et supplement til helsevesenets harde behandlings metoder, fordi de faktisk prioriterer forebygging og helsefremming. Flere og flere i befolkningen velger alternativ behandling blant annet på grunn av den skade og de bivirkninger som flere av det ordinære helsevesenets behandlinger har. Tross befolkningens økende forbruk av alternative tjenester blir ikke dette tilgodesett med en eneste krone til forskning eller som næringsutvikling.

I dag er det mulig for alle å søke informasjon og forskning som er tilgjengelig i andre land, dessverre ikke i Norge som sakker akterut på dette området. En nylig publisert undersøkelse fra Sverige av forskere ved Karolinska institutet, Integrative care science center og Göteborgs Universitet har for eksempel gjort en sammenligning av konvensjonell og antroposofisk behandling av smertepasienter. Undersøkelsen viser at alternative behandlingsmetoder kan redusere bruken av smertestillende medisiner betraktelig. Dette og mange andre forskningsresultater innen alternativ behandling har alternative behandlere i en årrekke blitt kneblet fra å bruke, til og med gjennom myndighetenes lovgivning.

På den annen side har myndighetene for lengst oppdaget at alternativ behandling er noe som forbrukerne etterspør. Er det derfor myndighetene nå setter fokus på det de kaller «grensesprengende forskning»?  Betyr det at myndighetene har tenkt til å svikte igjen, og at det blir vanskeligere for en enslig alternativ å drive sitt enkeltmannsforetak? Vi vet jo også at noen tar til orde for at alternativ behandling bør reguleres gjennom profesjonalisering.Det er forresten ikke sikkert at den nye strategien er noe å gratulere de ansatte i helsevesenet med slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde da den nye strategien ble presentert. Mål om å bruke mer registerdata kan også bety at en helsearbeider må finne seg i å dokumentere og registrere mer på bekostning av tid sammen med pasientene.

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Legemiddelindustrien som forskningsaktør, Menneskelsyn, Organisasjoner, Utvikling av bevissthet

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

«Den lille forskjellen»

Den lille forskjellen 2

For å oppnå bedre balanse mellom kvinnelige og mannlige ”egenskaper” blir kvinner utfordret til å forbedre sin selvtillit og snakke for seg, mens menn blir utfordret på å utvikle sitt ”omsorgsgen”,  kreativitet og samarbeide. Kvinner står for ca 70 % av sykefraværet fra jobb, og årsaken blir ikke forstått. Det er fortsatt et langt stykke igjen for å oppnå bedre balanse og forståelse for «den lille forskjellen».

Kvinners helseplager blir oftere enn menns beskrevet som diffuse.  Kvinner er de største forbrukerne av det offentlige helsevesenet, og  kvinner er ofte gjengangere i et helsesystem som av og til ikke forstår dem. I arbeidslivet dominerer  en tilsvarende holdning av å ikke forstå hva som skal til for å forebygge kvinners sykefravær. Enkelte hypoteser (lansert av menn) er at årsaken til høyere sykefravær blant  kvinner,  er at de lider under trippelarbeid, kanskje har dårligere holdninger og lavere arbeidsmoral enn menn. Tegn på at det fortsatt er et stykke igjen til at kvinner kan få snakke for seg selv.

Når det kommer til spørsmål om å finne løsninger ser det ut til at politikere ikke forstår at det ikke er mulig å løse problemer med den samme kunnskapen, rammene og betingelsene som har bidratt til problemet. Kvinnearbeidshelsa vil ikke bli bedre før man innser at vi er individuelle og har spesifikke behov. Man må lytte til anekdotene (fortellingene), selv om enkelte professorer synes å  ikke  betrakte disse som troverdig kunnskap!

Innenfor alternativ behandling og  livssyn kan ikke den fysiske kroppen eksistere uten kontakt med det spirituelle. Som mennesker har vi behov for noe å tro på, og vi har behov for mening i livet for å føle oss hele og holde oss friske. Kvinner er de største forbrukerne av alternativ behandling. Kvinner og stadig flere menn, sier de får dekket et behov for finne mening, får hjelp til personlig utvikling, smertelindring, avslapning, ro, selvfølelse, økt energi og velvære gjennom alternativ behandling. Likevel har det alternative liten aksept.

I arbeidslivet kan det være vanskelig å få øye på det meningsfulle når det er tellekanter, aktivitetsmålinger, systemer og rasjonalitet som tillegges større vekt enn det som gir arbeid glede og mening. Når visjoner ikke lenger stemmer overens med det faktiske arbeidet og hva som kreves, ja da er faren større for å miste motivasjon og bli syk. Det finnes dessverre eksempler på slike arbeidsplasser.

Ingen mennesker er skapt for å opptre som standardiserte automater der utvikling er å oppnå mer perfeksjonisme i arbeidet. Vi er en skapende bevissthet i en menneskelig kropp. Vår bevissthet har behov for å ekspandere. At det man gjør også har en verdi som gjør noe godt for en selv, andre og i samfunnet. Det er en litt annen vei enn trygge, forutsigbare automatoppgaver. Utvikling av bevissthet gir også produktivitet, men på en annen måte.

I et holistisk, alternativt perspektiv kan sykdom forstås som fortrengte ord som må kommuniseres ut for å bli forstått. Arketypisk og ironisk sett er det en typisk mannlig reaksjon å bekjempe sykefravær med regler og rasjonelle metoder. Det har ikke gitt noen resultater. Å lytte til enkeltindividet, samarbeide og være kreativ når vi skal løse problemer er å tilrettelegge for helse. I dag er det en ubalanse, for tilrettelegging er knyttet til å kunne være syk på jobben.

En forventning i arbeidslivet er at man skal være profesjonell. Betyr ofte å være positiv, klistre på seg en maske og et smil på jobben. Det  er ikke hvordan man har det på jobb som betyr noe, men hvordan man tar det (jamfør ordtaket).  Har du det dårlig på jobben så er det DEG det er noe i veien med og det er DU som må endre din innstilling. For en som er åpen, mottakelig og kreativ, kan slike krav fungere som gift for kroppen og helsa. Er det et dårlig arbeidsmiljø, er enkeltpersonen maktesløs alene for å få til endring dersom ikke ledelsen er med. For å beskytte seg må man stenge av følelser slik at man ikke blir så sårbar. Det er ingen som klarer å fungere som en automat i lengden. Kroppen er som et bibliotek, og fortrengte følelser lagres som vonde smerter i kroppen dersom de ikke finner sitt kreative utløp. Dette har jeg prøvd, og det var til å bli syk av med en nakke som verket og skapte problemer for helsa.

Å bli mistrodd og ikke bli tatt på alvor med helseplager selv om de er diffuse og ikke kan kategoriseres som en diagnose, er etter mitt syn en av de verste krenkelsene samfunnet gjør mot enkeltindividet. Det går på integriteten løs, når årsakene til hva som skapte verking og smerter blir gjort til diffuse «ikke tilstander». Det må utvikles en kultur der det er trygt å fortelle åpent hva som gjorde en oppskaket på jobben, hva som var kvalmende og gjorde at kroppen reagerte med hodepine og smerter.

Kvinners ”diffuse helseplager” gir ingen rettigheter innenfor det offentlige helse og velferdssystemet. Det betyr at man må finne seg i å bli stigmatisert med en eller annen tilfeldig diagnose dersom man har behov for sykepenger en periode.  En slik diagnostisk stigmatisering representerer et stort tap både for individet og samfunnet. Det er et stykke igjen for å oppnå bedre balanse mellom «den lille forskjellen».

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Menneskelsyn, Personlig livsbalanse, Sykefravær

Frost!

Frost 2

Går samfunnet for langt i å behandle mennesket ut fra et mekanisk verdenssyn? VG skrev et oppslag i papirutgaven 26.01.14. om forskeren som skal fryses ned etter sin død. Dersom det utvikles en teknologi som gjør det mulig å gjenopplive en kropp, hvilke etiske problemstillinger vil melde seg da?  Mennesket er noe mer enn bare sin kropp. Mennesket har en identitet og personlighet som ikke oppbevares på frysa.

Våre døde nærmeste lever videre i våre tanker, minner og historier, og livet går videre for oss andre. Levd livserfaring setter sine spor og preger hvem hver enkelt av oss er. Den biologiske kroppen er mettet av individuell menneskelige opplevelser, sykdom, helse, sorg og gleder! Jeg tror ikke vi løser livets gåter gjennom å utvikle mer teknologi, definere de rette diagnosene eller de beste metodene for hvordan kroppen skal behandles. Det kreves varme, for å inkludere og ha omsorg for menneskelige sjeler. Derfor mener jeg menneskelige livsbetingelser bør få mer av forskernes og politikernes interesse, ikke metoder eller mekanikk for å bevare døde kropper? Livet leves vel her og nå?

Et annet spørsmål er om man ønsker at varme eller kalde relasjoner skal ha oppmerksomhet i fremtidens forskning og i samfunnsutviklingen? Det handler om hvilket samfunn man ser for seg i fremtiden: I dagens samfunn sliter allerede mange med ”frostskader” som følge av å være behandlet av et skjematisk, kaldt system. Det er ikke bare problematisk for de som opplever seg behandlet som ”tellekanter”,  men også for de som er  satt til å behandle folk i et slikt system. Det er behov for et nytt og utvidet menneskesyn, og legge dette til grunn både i helse og velferdsystemene våre.

For å heale frostskader i levde liv, kreves det politisk mot til å utvikle samfunnet videre, ut over samfunnets kalde skjemavelde er min mening. Både mekaniske og medisinske behandlingsmetoder sine begrensninger. Hvilke systemer må samfunnet ha for å fremme skapergleden i alle deler av befolkningen, slik at færre opplever at de blir stående utenfor, stigmatisert av en diagnose og kanskje med varige frostskader etter en runde i systemet? Kanskje kunne man oppnådd bedre resultater enn det man oppnår i dag av dagens helse og velferdssystem. Men det betinger at man er åpen for livet her og nå, ikke en teknologi som kanskje kan gjenoppvekke døde kropper til et usikkert liv i fremtiden.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn