Category Archives: Menneskelsyn

Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing?

Spørsmålet om utdannelse for healere, har åpnet behov for en filosofisk og etisk refleksjon om healing. Healing har sin opprinnelse i flere tusen år gammel virksom utøvelse. Er det da nødvendig at healere i vår egen tid skal pålegges grunnmedisinsk kompetanse? Hvilken utdanning bør i tilfellet en healer ha?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium nr 2. 2018, forfatter Ingunn Brattlid, leder DNH

Filosofi

Mennesker har til alle tider forsøkt å finne svar på de dypeste gåtene i livet og i naturen om meningen og hvorfor vi er her. Helt siden tidenes morgen har nattehimmelens bestandighet og utilgjengelighet bidratt til menneskelig undring, om gud og andre overnaturlige vesener griper inn i verden og skaper en mening med det som skjer. Andre kan mene at svarene ligger i menneskets jordiske forankring og at vi har svarene rett foran oss som henvist til hverandres omsorg, kjærlighet og leve et liv i rettskaffenhet. I healing er det helheten som har betydning for helsen.

I filosofien er man også opptatt av helhet, sammenhenger og grunnprinsippene for menneskelig tilværelse og ideer om sjelen. Som fag grenser filosofien opp mot religion og religiøse trosretninger på den ene siden, og naturvitenskapelige «sannheter» i sin strengeste form på den andre siden. Mens religion er forkynnende om frelsen av menneskets sjel, tar filosofien grovt sett mer sikte på hvordan man selv kan undersøke og tilegne seg kvalitativ visdom om helse og mening, ved å forstå og utvikle visdom gjennom erfaringer fra relasjoner i eget liv. I norsk ordbok kan man lese at filosofi i ordets forstand ofte er definert som «kjærlighet til visdom». Filosofien om healing kan man finne både innen vestlig og østlig filosofi.

Den vestlige filosofien og healing

I vesten var det Hippokrates, også kalt «legekunstens far», en gresk lege (460-377 f.Kr.) man kan finne spor av healing. Hippokrates hadde en helhetlig tilnærming til behandling sitat: «Etter Hippokrates’ oppfatning var legens rolle først og fremst å påse at naturen selv sørget for kuren. Kroppen var utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som måtte få best mulig anledning til å virke. Det viktigste er, ikke å skade, et glimrende behandlingsprinsipp datidas begrensete medisinske kunnskap tatt i betraktning (Welo, 2000). Selv om mye av hans prinsipper i behandling er forlatt innen legekunsten, så kan man gjenkjenne hans helhetlige tilnærming i healing.

Den vestlige filosofien har sin opprinnelse antikkens Hellas med de tre store tenkerne Sokrates, Platon og Aristoteles.Sokrates (ca 470-399 f.Kr) var opptatt av menneskelig refleksjon og handlinger for å leve et godt liv, sitat: Han oppmuntret mennesket til å tenke igjennom sine holdninger og standpunkter for å forstå hva de innebærer, og bruke sine egenskaper som menneske best mulig. Platon (427-347 f.Kr.) var den første som utarbeidet et filosofisk system som har dominert den vestlige filosofien i stor grad. Platon snakket om eksistensen av to virkeligheter, den sansbare virkelighet og formens virkelighet, sitat: «Den sansbare virkelighet får vi kunnskap om ved hjelp av sansene og følelsene, mens formenes virkelighet, den får vi kunnskap om ved tenkning. Siden formenes virkelighet er hierarkisk, kreves det mer – jo mer avanserte former man ønsket å komme i kontakt med. «Det Gode» er det bare de aller dyktigste filosofene som kan klare. Slik kontakt er bare mulig ved en mystisk opplevelse, og som forberedelse må man gå igjennom år med asketiske øvelser. Aristoteles (384-322 f.Kr.) som var elev av Platon, hevdet i motsetning til Platon at det ikke fantes noe «Det Gode» uavhengig av menneskelige behov. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden, og mente at balanse var det ypperste man strever etter. Aristoteles mente likevel som Platon at formene eksisterer, sitat «men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene.»

Den østlige filosofien og healing

Den østlige filosofien som inkluderer både indisk, japansk, kinesisk, koreansk og pakistansk filosofi har mange likheter med den vestlige filosofi. Verden ble forklart via universale mønstre, der det var mulig å forutse fremtidig hendelser ved hjelp av krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter. Hexagrammet, en 2800 år gammel spådomskunst er et eksempel på dette fra den kinesiske filosofien. Astrologien med opprinnelse fra Egypt, Mesopotamia, er en mange tusen år gammel studiet av forbindelser mellom himmellegemene og jorden (Norsk Ordbok). Sitat: «Astrologi er bygd på forestillingen om mønstre at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.»

Innen den indiske filosofien strekker seg minst 3000 år tilbake i tid, og her finner man opprinnelse for healing gjennom Ayurveda. Ayurveda, et 5000 år gammelt indisk, helhetlig helsesystem både for å forebygge men også for å behandle sykdom, der man anser kroppen som en fysisk manifestasjon av bevissthet, sitat: «Ayurveda ligger mye nærmere opp til verdensbildet som beskrives av kvantefysikken enn klassisk fysikk og Ayurveda er derfor et forfriskende alternativ til det statiske verdensbilde som vi ofte finner i skolemedisinen.» Deepak Chopra (f. 1946), en indiskamerikansk legespesialist i indremedisin og endokrinologi er også talerør for, og praktiserer Ayurveda. Vedanta, også kalt for bevissthetsvitenskap er også en visdomstradisjon innen gammel indisk filosofi en metodikk for å undersøke ens opplevelser i hverdagen gjennom selvundersøkelser. Her har man hentet blant annet meditasjon og yoga. 

Hvor står healing i nåtidens filosofi og vitenskap?

Moderne naturvitenskap betrakter mange av de gamle vestlige og østlige filosofiske forestillingene som overtro, og mye av den helhetlige tenkningen om helse praktiseres heller ikke innenfor det spesialiserte helsesystemet vi har i dag. I Norge har healing ingen offisiell forankring innenfor noen av de faglige vitenskapstradisjonene, slik som de offentlige helseprofesjonene har (sykepleiere, leger, fysioterapeuter, sosionomer mm). Healing er heller ikke anerkjent som en komplementær behandling til skolemedisinen. Likevel skjer det nyere forskning som man ikke lenger kan overse, som bidrar til at flere også innen skolemedisinen anerkjenner kraften av healing og har invitert healing inn som en komplementær behandling. I flere land blant annet USA, Australia og England, gjøres det forsøk på å finne forklaringsmodeller for healing og dermed en «vitenskapelig boks» som healing kan passe inn i. Også i Norge finnes det flere innen det offentlige helsevesenet som har fått øynene opp for verdien av urgammel kunnskap om healing. Mange av medlemmene til DNH har sin bakgrunn fra det offentlige helsevesenet, men sier at de finner det vanskelig å jobbe innenfor system som behandler mennesket i et reduksjonistisk bilde.

Healing har dype røtter innen både vestlig og østlig kultur, religion, filosofi og legekunst. Kanskje kan man finne forklaring for hva som skjer i en healing innen nyere forskning av kvantefysikken og kjemi? Her gjenstår mye forskning for å avdekke virkningsmekanismen i healing. Personlig tror jeg at menneskeheten står overfor store oppdagelser som kan prege vårt syn på healing, helse og sykdom i tiden fremover også i Norge, når jeg ser engasjementet og åpenheten for healing i andre land. Healing er et ord som betyr å gjøre hel, og betyr at vi daglig tar vare på både vårt ytre og indre liv. Det er en flyt og gjensidig påvirkning imellom det ytre og det indre har filosofen og nyere forskning og forklaringsmodell innen bevissthetsmedisin vist (Mc Taggart, 2012). For DNH gjelder både forankring i gammel visdom, og samtidig være åpen for ny kunnskap som avdekker årsakssammenhenger. Lynne MC Taggart skriver i sin bok «Den usynlige veven», sitat: «alt synes dypest sett å være forbundet, og flere ledende forskere ser ut til å være på sporet av et nytt verdensbilde.» Vi er alle en del av et felles energisystem, en vev av pulserende energi som danner en helhet, som setter søkelyset både på fysikk, medisin, psykologi og religion, alt på en og samme gang. Det kreves nye forskningsmetoder og en ny virkelighetsforståelse for å kunne forklare virkningsmekanismen av healing. Så lenge man ikke er kommet dit er jeg skeptisk til tanken om å binde healing fast til nåtidens skolemedisinske helseutdannelse, og at det kan utvikle seg et utøvermonopol kun for offentlige helseutdannede å utøve healing. Gammel vestlig og østlig filosofi har vist oss at healing rommer så mye mer enn hva den skolemedisinske utdannelsen kan tilføre.

Etikk er viktig i healing

Enkeltmenneskets rett til selvbestemmelse, og autonomi er en vesentlig holdning i healing. Autonomi handler om, sitat: « Å ta styring i eget liv, med det som innebærer å trå frem med seg selv og egne meninger.» Det Norske healerforbundet har etiske retningslinjer som ivaretar klientens autonomi som alle medlemmer er forpliktet til å følge. Klienten har rett til å bestemme over seg selv og sin kropp.

Det skjer noe i relasjonen mellom healer og klient og mellom mennesker og forbindelsen til alt liv. Etikken har derfor vært en del av filosofien og har en sentral plass i relasjoner mellom mennesker. Som mennesker påvirkes vi alle av hverandre. Man er ikke enten frie eller tilknyttet andre, man er begge deler samtidig. Platon mente blant annet i sin filosofi og etikk at, sitat: «den etiske dyktigheten består av visdomsevnen til å betrakte livet som en helhet.» I nyere etikk er ofte idealet at fornuften skal kontrollere følelsene, fordi følelser vil forkludre den moralske avgjørelsen (Fridman 2000). I slik fornuftsmessig etikk blir spørsmålet ofte, sitat: «Hvem har rett på hva, eller hva er mest nyttig?» Lov om alternativ behandling av sykdom Lov 2003-06-27 nr 64 som regulerer utøvelse av alternativ behandling og skal bidra til forsvarlig drift og sikkerhet for klientene er et bidrag innen denne etikken. DNH`s etiske regelverk på 13 punkter, er utledet av lovens plikter og pålegg (DNH etiske reglement).

Den feministiske etikk som stort sett har blitt skjøvet ut av den etiske moralske sfære, er imidlertid også en viktig del av en moralsk avgjørelse (Fridman 2000), noe DNH støtter, sitat: «I tillegg til fornuftsmessig etikk legger den feministiske etikken vekt på omsorg og empati, varhet overfor andres reaksjoner og situasjon, vekt på relasjoner til andre. Etiske spørsmål oppstår ofte i asymmetriske relasjoner hvor de handlende er avhengige av hverandre, og maktforholdet er skjevt. I omsorgsetikken spør man heller: Hva trenger den andre for å kunne vokse og utvikle seg, og hvordan kan vi bistå med dette på en måte som gjør at relasjonen opprettholdes og utvikler seg på en god måte?» (Fridman 2000)

VEKS-fag ivaretar filosofisk og etisk kompetanse

VEKS-fag som er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn, er et opplæringskrav som alle medlemmer som vil registrere seg som alternativ behandler i Brønnøysund forplikter seg til å gjennomføre. Kravet for omfanget av VEKS opplæring er i dag på 50 timer pluss innlevering av en skriftlig refleksjonsoppgave. Dersom myndighetene insisterer på at healere skal pålegges en utdannelse, så mener DNH at det er innen disse fagene man eventuelt kan utvide forventningene.

Mange av forbundets healere bruker reading og sin intuisjon (opplyst med glimt av kunnskap), egen indre erkjennelse, og fornemmelser i kommunikasjon med klienten. Noen healere sier de mottar informasjon gjennom klientens energisystem om årsaker og sykdommer til klientens helseplager. DNH er meget opptatt av etikk og kommunikasjon, for det er ikke nødvendigvis etisk kommunikasjon å formidle alle de informasjoner og beskjeder man mottar. I artikkel Nr. 6-18: vil intuisjon og healingkommunikasjon være et eget tema.

Trenger healere medisinsk grunnfag?

De skolemedisinske fagene tar utgangspunkt i å forklare sykdommer (patogenese), de sykelige prosessene i kroppen og medisin. En kvakksalver er en person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon (Wikipedia). DNH`s holdning er å definere seg bort fra dagens spesialiserte medisin, og la skolemedisinen få være eksperter på dette området. Med dagens lovverk er det mulighet for at Healing kan være en komplementær helsefremmende behandling til det spesialiserte behandlingsperspektivet. Sosiologen Antonovsky (2000) har gjennom sin teori om det som produserer helse (salutogenese) bidratt til å rette fokus mot en utvidet helseforståelse i motsetning til å forstå sykdom, sitat: «Det helsefremmende danner et rom for kunnskap, tema som forholdet mellom kropp og sinn, forebygging og meningsfull sammenheng. Healing er pr. definisjon å bli hel. Det kreves et åpent filosofisk sinn for å utforske virkeligheten, åndelig erkjennelse og helbredelse.»

DNH`s medlemmer vedtok enstemmig på landsmøtet i 2011 og gå imot obligatorisk grunnmedisinsk opplæring for healere. Mange medlemmer i DNH ønsker ikke å bli opphengt i medisin, og deres klienters sykdommer. De ønsker ikke å vite hva som feiler en klient som kommer til behandling av respekt for at healingenergien går dit den skal. Det som er viktig er å møte klienten på en respektfull måte, skape ro og tillit i relasjonen til klienten er landsstyrets mening.

Hva mener jeg?

I rolle som leder for DNH opplever jeg at DNH har en viktig rolle i å holde kunnskapsutviklingen åpen. For DNH er det viktig å være i flyt og inkludere det mystiske som bidrar til at mennesket vil fortsette å undre seg over verdens mysterier, og fortsatt finne filosofisk kjærlighet til visdom i årene som ligger fremover. Som alternativ organisasjon ønsker DNH å inspirere. Som healere mener jeg vi sammen har et særlig ansvar for å fremme åpenhet om mystiske erfaringer og fortsette å dele for våre klienters skyld. Det er så ufattelig mye mer visdom om helse å hente ned i den livsveven vi alle er en del av.

Filosofien bidrar til å løfte bevissthet pleier jeg å si når jeg snakker om healing til andre. Den aller beste kunnskapen om egen helse kan vi finne gjennom å filosofere over eget liv og dele kunnskap og hente erfaring fra andre. Healeren som filosof har evne til å støtte klientens drømmer om helse og et godt liv. Filosofen Platon har lært oss at det er mulig å oppnå kontakt med en utvidet virkelighet der klientens blåkopi av perfekte former eksisterer. Når healeren oppnår og kanaliserer det perfekte, ja så er det også mulig for pasienten å tro og gjenopprette sin egen forbindelse og transformere sitt liv og sykdom til helse mener jeg. Opplever klienten i tillegg empati og trygghet i relasjonen til healeren og får ta del i den energimessige boost healeren overfører og kanaliserer, ja så kan alt være mulig og klienten kan gi slipp på sin uhelse.

Dette enkle har virket i flere tusener av år, og gode healere har klart seg uten inngående kunnskap om kroppens fysiologi. Det Norske Healerforbundet`s standpunkt er at healere ikke har behov for grunnfag i kroppens anatomi og fysiologi. Et av forbundets medlemmer sa til meg, sitat: «Jeg spør aldri om pasientens plager. Dersom jeg får vite om det, så er jeg redd for at både klienten og jeg kan bli hengende fast, istedenfor å gi slipp og komme videre ut over redusert helse». DNH anerkjenner menneskets tilknytning til kilden for helbredende livskraft, for mennesket har også evne til å helbrede seg selv. Et enkelt eksempel er at et sår vil gro fordi kroppens egen energi mobiliserer og reparerer.

Med det nye verdensbildet som er DNH`s filosofiske forankring i en felles kilde blir det meningsløst å redusere healere til å skulle ha en medisinsk grunnkompetanse for å praktisere. DNH anser et slikt krav tvert imot som et uttrykk for de delinteressene som dagens vitenskapelige paradigme gir uttrykk for. Healing kan ikke innplasseres hverken i medisin, fysikk, religion eller filosofien alene. Det finnes forskere over hele verden som arbeider med å utvikle en ny teori og et nytt verdensbilde som kan føre til en revolusjon innen helse og fysikk, for å sitere Arthur C. Clarke: «When will the real space age begin?»

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Filosofi om healing, Healing, Helbredelse, medmenneskelighet, Menneskelsyn, Spiritualitet, Utvikling av bevissthet

Hva er Healing?

Healing betyr helbredelse, å gjøre hel. Men hva er healing? Hva vil det si å bli helbredet og hvordan og hvorfor virker det? Er healing evner alle har, er det metoder man kan lære, eller er healing en nådegave som er forbeholdt noen få personer som har evne til å være en kanal for en gudommelig kilde med helsefremmende energi?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium Nr.1 2018: Forfatter Ingunn Brattlid, leder DNH

Healing er både metoder, energibehandling og meditasjon/intuisjon

Det finnes flere definisjoner av hva healing er. Aarbakkeutvalget, en norsk utredning av alternativ medisin i 1998 (NOU 1998: 21 Kapittel 6) beskriver healing blant annet som metoder, sitat: «Healing omfatter metoder hvor utøveren har en intensjon om å hjelpe med konsentrasjon, berøring, eller bevegelse i energifeltet.

Reiki healing defineres som en metode formidlet av den japanske healeren Mikao Usui (1865), sitat: «Reiki betyr «universell livsenergi som er en harmoniserende energi som aktiveres i hendene.» Den originale Reiki-håndboken er illustrert med ulike håndposisjoner og håndstillinger for et stort utvalg av forskjellige helseplager.

Universell hvit tids healing formidlet av Channie West (1996) tar utgangspunkt i menneskets energiutstråling i auraen, sitat: «Sykdom kan leses i auraen som mangel på vibrasjoner, frekvenser, toner og farger. «Hvit tids healing går tilbake i tid til før skaden oppsto… hvit tid defineres som nåtid, fortid og fremtid i en enhet… «Hvit tid skapes av seks separate energier som danner en syvende.» Så kan «kraften» ta bort smerten i nåtid og framtid.» «Man fyller opp spesielle tomrom i kroppen med hvit tids kvalitet» – med dette kan en øvet person dematerialisere seg.. finne lindring ved smerter og en styrking av kroppens selvhelbredende prosesser.

ThetaHealing skjer med utgangspunkt i meditasjonstreningsteknikker basert på åndelig filosofi om hvordan man kan forbedre utvikling av sinn, kropp og ånd (www.thetahealing.com), sitat: «Thetahealing tar utgangspunkt i at menneskets hjerne har fem hovedfrekvens hjernebølger: Beta, Alpha, Theta, Delta og Gamma. Disse hjernebølgene er i konstant bevegelse, hjernen produserer konsistente bølger i alle frekvenser. Thetafrekvensen er en tilstand i sinnet som ansees for å et utgangspunkt for å skape og forandre virkeligheten. Gjennom meditasjonsteknikkene lærer man å bruke sin naturlige intuisjon til å endre sine hjernebølger til Theta nivå. Gjennom å være på Theta hjernebølgen kan healeren observere at en fysisk eller en følelsesmessig healing gjøres.»
Aarbakkeutvalget la vekt på at healing forklares ut ifra healerens – og dennes kulturelle virkelighetsforståelse, sitat «De ulike forklaringsmodeller har det til felles at de har basis i en spirituell virkelighetsforståelse og/eller en forståelse av mennesket som et bioenergetisk vesen. Fra alle kulturer kjenner man forestillingen om en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv og som har innvirkning på alle livsprosesser. I Kina kalles denne kraften chi, i Japan reiki, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft, energeia eller ånd.

Kunnskapsutvikling om healing

Det har skjedd en kunnskapsutvikling om healing siden den norske utredningen for 20 år siden. Jack Angelo (2007) beskriver healing som en legevitenskap, sitat: «Healing er legevitenskap basert på subtile energier med et sjelelig eller et åndelig grunnlag. Metodeologien har oppstått fra premisset om at all energi har en åndelig opprinnelse at all energi er ånd. Ved å arbeide med det subtile energisystemet med strømningene av disse energiene er healing den eneste komplementære terapiformen som har utviklet en vitenskap omkring det eteriske.»

Dr. Eric Pearl er en som har bidratt med kunnskap om healing (www.thereconnection.com). For Pearl startet det med at pasienter i hans kiropraktor praksis begynte å rapportere helbredelser da han bare holdt hendene i nærheten av dem, uten at han fysisk berørte dem. Gjennom Dr. Pearls forskning, hans egen erfaring og oppdagelsesreise definerte han «Reconnective Healing.», sitat: « Reconnective Healing er der vi begynner prosessen med å oppleve vår egen evne til å få tilgang til feltet for den uendelige forsyningen av energi, lys og informasjon, for å tillate en regenerering tilbake til en optimal balanse på alle nivåer; Mentalt, fysisk, følelsesmessig og åndelig.» I motsetning til annen type av healing som mer legger vekt på metoder, mener Pearl at Reconnective Healing kan praktiseres uten komplisert teknikk eller utførlig ritual.

Dr. William Tiller, professor emeritus ved Standford Universitetet, har gjort mengder med studier og forskning som dreier seg om menneskenes evner. Dr. Tiller har i tillegg påvist at mennesker kan, med sin frie vilje og bevissthet påvirke energien rundt seg. Tiller har også utviklet en spesielt sensitiv Geigerteller som kalles en Intention Imprinted Eletrical Device (IIED). En IIED maskin kan brukes til å måle med ekstrem nøyaktighet. Tiller har påvist at hendene til healere som Reiki-mastere og andre svært kompetente healere har energetiske egenskaper som viser at de øker energien hos de som blir healet. Healerens hender utstrålte frekvenser av infrarød stråling tilsvarende 1-4,5 mikroner i bølgelengde.

Du kan lære teknikker for selvhealing.

Helbredelse er pr definisjon i Nors ordbok, sitat «Å bli frisk fra en sykdom eller å gjøre noen frisk («helbred» betyr «helse» eller «sunnhet»)». Ordet helbredelse brukes særlig i forbindelse med åndelighet, bønn og håndspåleggelse som ved healing.

Bruce H Lipton PhD er en anerkjent forsker innen stamcellebiologi som er internasjonalt kjent for å bygge bro mellom vitenskap og ånd. Lipton har beskrevet at man oppnår healing i kroppen ved å slutte å lytte til underbevisstheten og begynne å leve i nåtiden. Hans fordypede forståelse av cellebiologi avdekket mekanismene av hvordan sinnet kontrollerer kroppsfunksjonene, og indikerte eksistensen av en udødelig ånd. Lipton skriver på sin hjemmeside om healing av kroppen som han mener man kan oppnå selv gjennom 3 minutters meditasjon 3 ganger daglig, sitat: «Ditt sinn styrer din biologi … du kan bidra til å bryte den ubevisste lyttingen man ofte har til tankeprogrammer fra egen underbevissthet. Etter hvert som oppfatningen din endres, endrer du meldingen til nervesystemets kommunikasjon med din kropps celler.» Lipton snakker også om placebo-effekten og at det er dette selvhealing handler om, sitat: «.. sinnet ditt tror pillen vil fungere og det gjør den.»

Daniel Benor en amerikansk psykiater (2001) er kjent for å ha vurdert mye forsking på healing. Han hevder at healing er blant de best dokumenterte alternative behandlingsformene. Han viser til at healing har dokumentert effekt både på smerter, blodtrykk, depresjon, angst men også på sårheling. En hovedutfordring ved å få belyst hva healing er, er ikke mangel på forskning og dokumentasjon for at healing virker, men mangel på å bli enig om forklaringsmodeller og forskningsmetoder mener Benor. En av Aarbakkeutvalgets konklusjoner i sin utredning for 20 år siden var det samme, så på dette området ser det ut til at tiden har stått stille i Norge har Aarbakke uttalt selv. 

Healingevner er kjærlighet til andre

Jack Angelo skriver om healingens opprinnelse, sitat: «Healingens historie starter med menneskets iboende intensjon om å gi omsorg.» DNH anser kjærlighet og empati for andre som sentrale personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. I den mellommenneskelige prosessen er DNH opptatt av å anerkjenne klienten som en autoritet i forhold til hennes/hans helseopplevelse. Healeren fungerer først og fremst som en kanal for energi ved å sette seg selv og sitt ego til side. På denne måten bidrar healeren til å skape et miljø, og formidler dermed en god intensjon om å hjelpe som igjen bidrar til at klienten slapper av og healingen kan skje i klienten.

Healing er en god intensjon

Adam skriver i sin bok om energihealing (2003) om betydningen av en god intensjon og at en slik intensjon er utgangspunktet for å kunne forløse healingenergien. Adam oppdaget nettopp sin spesielle healingevne da han med god intensjon la sine hender på morens hode da hun hadde store smerter uten å vite at han kunne hjelpe eller ville hjelpe sin mor, sitat: « Å se at en jeg var glad i hadde det vondt var den inspirasjonen jeg trengte for å reagere uten å tenke på om jeg kunne eller ikke kunne hjelpe om det overhodet var mulig.» Videre skriver Adam hva som skjedde da han la hendene på hodet hennes, sitat: «Hun slappet av og jeg følte at smerten forlot kroppen hennes og gikk inn i meg….jeg hadde absorbert hennes smerte og tatt den inn over meg som min.»

DNH legger stor vekt på etikk og kommunikasjon som sentralt i den mellommenneskelige prosessen mellom healer og klient. En healer har et ansvar for forsvarlighet, omtanke og respekt for dem som søker hjelp. Dersom klienter søker svar på hva healing er så har DNH har vedtektsfestet etiske retningslinjer med den hensikt å regulere healerens virksomhet.

DNH har bidratt til å skape bedre forståelse av hva healing er 

Healere har jamfør Lov om alternativ behandling (2004) ikke lov til å gi løfte om lindring eller helbredelse, og må informere klienten om at healing ikke erstatter kvalifisert medisinsk behandling. I 1996 før denne loven tredde i kraft tok DNH kontakt med Sosial- og helsedepartementet om fortolkning av Kvakksalverloven (Wikipedia, sitat: «Den tidligste lovregulering av kvakksalveri var rettet mot omreisende leger. Etter at legeutdanning i den vestlige verden ble standardisert og legene ble autorisert ble begrepet etter hvert brukt som en nedlatende betegnelse på folkelige helbredere.)» DNH spurte departementet om det var hele pasienten eller kun den isolerte sykdommen som var underlagt det medisinske monopolet. DNH viste til at healing i sin natur er en helsefremmende prosess orientert mot å styrke hele personen, ikke mot isolerte medisinske tilstander. Departementet svar, sitat: «I den konkrete vurderingen av om behandlingen omfattes av forbudet, vektlegges hvor nær sammenhengen mellom behandlingen og kreftsykdommen er, herunder hva som er formålet med behandlingen» (Sosial- og helsedepartementet, brev til Det Norske Healerforbundet datert 05.11.96). Etter dette ble DNH omhyggelige med å presisere at healing ikke var orientert mot behandling av spesifikk sykdom, men at healing er en helhetlig mellommenneskelig prosess.

Healing og håndspåleggelse

Helbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i kulturer siden førhistorisk tid, og har også vært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis som en tid også ble forbudt. (Jonannessen, B, 2008), sitat: «Fra middelalderen av ble håndspåleggelse forbudt praktisert av lekfolk, og håndspåleggere og lekfolk utenfor kirken ble forfulgt som kjettere og hekser. En del stater i USA har fremdeles lovfestet prestemonopol på «helbredelse», og England opphevet sin hekselovgivning så sent som på 1950-tallet.

I følge Aarbakkeutvalget (NoU 1998) kom healing i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet, parallelt med den voksende interessen som skjedde for alternativmedisinske behandlingsformer, sitat. «I følge utøverne kan dette involvere kontakt med en ekstern guddommelig helbredende livsenergi eller spesielle evner/krefter som utøveren selv er i besittelse av.» Her beskrives healing som særskilte helbrederevner, ikke på teoretisk kunnskap. Mange mener at evnen er et menneskelig potensiale som de fleste kan utvikle i forskjellig grad.

Healing – det store bildet

Gjennom min rolle som leder for DNH og tidligere lederroller har jeg alltid vært drevet av et indre glødende idealistisk engasjement for healing på et samfunns og gruppenivå. Fortsatt eksisterer tabuer som venter på forløsning gjennom medfølelse og kunnskap. Healing på samfunnsnivå er for meg kommunikasjon, nettopp med det formål å forløse hjertets visdom om tabubelagte sammenhenger. Min måte å skape healing på har vært å kommunisere åpent det jeg ser. Først da er det mulig å bygge broer og skape dialog på tvers av gamle kulturelle skillelinjer. Å trenge igjennom låste stivnede kulturer med ny bevissthet, ser jeg kan medføre en dominoeffekt av healing som når mange. Dypest sett er alt forbundet i en usynlig vev (MCTaggart 2012) Erfaring fra healing har lært meg at frigjøring av blokkert energi utløser dypere forståelser og gammel frykt. Dette kan danne grunnlag for å skape nye sosiale former og mønster basert på andre verdier enn de som tjener samfunnet i dag.

Vi kan alle bidra til å heve bevissthet/gi healing gjennom å kommunisere vår sannhet og visdom, er min holdning. Åpen kommunikasjon kan påvirke nære relasjoner og vår familie, og skape bevegelser som gjør at fordommer brister på arbeidsplasser og i samfunnet. Ved å «bruke våre vinger» og uttrykke vår kjærlighet til naturen, dyrene, menneskene uten at det går på bekostning av liv, men i forståelse for harmonisk sammenheng, bidrar vi alle til healing i samfunnet.

 

Kilder:

  • Adam (2008) «Energihealing» Cappelen Damm AS
  • Angelo, Jack (2007) «Healing, om den helbredende kraften i dine hender» NW Damm &Sønn
  • Angelo, Jack (2010) «Fjernhealing» NW Damm &Sønn
  • Benor, Daniel J.Dr. (1995) «Spirituel Healing: A Unifying Influence in Complementary Therapies». Complement Ther Med 1995; 3: 234-238
  • Benor, Daniel J. (2001) Spiritual healing: scientific validation of a healing revolution. Healing research: Volume I. Southfield: Vision Publications.
  • Det Norske Healerforbundet (2013): Vedtekter revidert
  • Jonannessen, B. (2008). Komplementær og alternativ behandling. En grunnbok for sykepleiere. Gyldendal Akademisk, Oslo. (Kapittel 8: Healing)
  • Lipton, Bruce mf (2014): DVD The living Matrix, den nye vitenskapen om helbredelse
  • McTaggart, Lynne (2012): Den usynlige veven. Flux forlag 1. utgave.1 opplag
  • Pearl Eric: http://www.thereconnection.com/eric-pearl/
  • www.thetahealing.com
  • West, Channie (1996) En engels dagbok isbn 91-630-9791-5 kontakt adr. angitt: «CHANNIES BOK», BOX 43, S-186 03 BROTTSBY
  • Regjeringen Aarbakkeutvalget NoU (1998, kap 6)
  • Schwartz, Gary Ph.D (2001)  Science and The Reconnection;  Bioenergetic studies Conducted on Reconnective Healing Practitioners & Those Being Treated. University of Arizona, Director Laboratory for the Advances in Consciousnesss and Health.
  •  Schwartz, Gary E. & Linda G. Russek (1997). «Dynamical Energy Systems and Modern Physics: Fostering the Science and Spirit of Complementary and Alternative Medicine».
    Alternative Therapies 1997; 3: 46-56

 

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Healing, Helbredelse, medmenneskelighet, Menneskelsyn, Spiritualitet

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

«Den lille forskjellen»

Den lille forskjellen 2

For å oppnå bedre balanse mellom kvinnelige og mannlige ”egenskaper” blir kvinner utfordret til å forbedre sin selvtillit og snakke for seg, mens menn blir utfordret på å utvikle sitt ”omsorgsgen”,  kreativitet og samarbeide. Kvinner står for ca 70 % av sykefraværet fra jobb, og årsaken blir ikke forstått. Det er fortsatt et langt stykke igjen for å oppnå bedre balanse og forståelse for «den lille forskjellen».

Kvinners helseplager blir oftere enn menns beskrevet som diffuse.  Kvinner er de største forbrukerne av det offentlige helsevesenet, og  kvinner er ofte gjengangere i et helsesystem som av og til ikke forstår dem. I arbeidslivet dominerer  en tilsvarende holdning av å ikke forstå hva som skal til for å forebygge kvinners sykefravær. Enkelte hypoteser (lansert av menn) er at årsaken til høyere sykefravær blant  kvinner,  er at de lider under trippelarbeid, kanskje har dårligere holdninger og lavere arbeidsmoral enn menn. Tegn på at det fortsatt er et stykke igjen til at kvinner kan få snakke for seg selv.

Når det kommer til spørsmål om å finne løsninger ser det ut til at politikere ikke forstår at det ikke er mulig å løse problemer med den samme kunnskapen, rammene og betingelsene som har bidratt til problemet. Kvinnearbeidshelsa vil ikke bli bedre før man innser at vi er individuelle og har spesifikke behov. Man må lytte til anekdotene (fortellingene), selv om enkelte professorer synes å  ikke  betrakte disse som troverdig kunnskap!

Innenfor alternativ behandling og  livssyn kan ikke den fysiske kroppen eksistere uten kontakt med det spirituelle. Som mennesker har vi behov for noe å tro på, og vi har behov for mening i livet for å føle oss hele og holde oss friske. Kvinner er de største forbrukerne av alternativ behandling. Kvinner og stadig flere menn, sier de får dekket et behov for finne mening, får hjelp til personlig utvikling, smertelindring, avslapning, ro, selvfølelse, økt energi og velvære gjennom alternativ behandling. Likevel har det alternative liten aksept.

I arbeidslivet kan det være vanskelig å få øye på det meningsfulle når det er tellekanter, aktivitetsmålinger, systemer og rasjonalitet som tillegges større vekt enn det som gir arbeid glede og mening. Når visjoner ikke lenger stemmer overens med det faktiske arbeidet og hva som kreves, ja da er faren større for å miste motivasjon og bli syk. Det finnes dessverre eksempler på slike arbeidsplasser.

Ingen mennesker er skapt for å opptre som standardiserte automater der utvikling er å oppnå mer perfeksjonisme i arbeidet. Vi er en skapende bevissthet i en menneskelig kropp. Vår bevissthet har behov for å ekspandere. At det man gjør også har en verdi som gjør noe godt for en selv, andre og i samfunnet. Det er en litt annen vei enn trygge, forutsigbare automatoppgaver. Utvikling av bevissthet gir også produktivitet, men på en annen måte.

I et holistisk, alternativt perspektiv kan sykdom forstås som fortrengte ord som må kommuniseres ut for å bli forstått. Arketypisk og ironisk sett er det en typisk mannlig reaksjon å bekjempe sykefravær med regler og rasjonelle metoder. Det har ikke gitt noen resultater. Å lytte til enkeltindividet, samarbeide og være kreativ når vi skal løse problemer er å tilrettelegge for helse. I dag er det en ubalanse, for tilrettelegging er knyttet til å kunne være syk på jobben.

En forventning i arbeidslivet er at man skal være profesjonell. Betyr ofte å være positiv, klistre på seg en maske og et smil på jobben. Det  er ikke hvordan man har det på jobb som betyr noe, men hvordan man tar det (jamfør ordtaket).  Har du det dårlig på jobben så er det DEG det er noe i veien med og det er DU som må endre din innstilling. For en som er åpen, mottakelig og kreativ, kan slike krav fungere som gift for kroppen og helsa. Er det et dårlig arbeidsmiljø, er enkeltpersonen maktesløs alene for å få til endring dersom ikke ledelsen er med. For å beskytte seg må man stenge av følelser slik at man ikke blir så sårbar. Det er ingen som klarer å fungere som en automat i lengden. Kroppen er som et bibliotek, og fortrengte følelser lagres som vonde smerter i kroppen dersom de ikke finner sitt kreative utløp. Dette har jeg prøvd, og det var til å bli syk av med en nakke som verket og skapte problemer for helsa.

Å bli mistrodd og ikke bli tatt på alvor med helseplager selv om de er diffuse og ikke kan kategoriseres som en diagnose, er etter mitt syn en av de verste krenkelsene samfunnet gjør mot enkeltindividet. Det går på integriteten løs, når årsakene til hva som skapte verking og smerter blir gjort til diffuse «ikke tilstander». Det må utvikles en kultur der det er trygt å fortelle åpent hva som gjorde en oppskaket på jobben, hva som var kvalmende og gjorde at kroppen reagerte med hodepine og smerter.

Kvinners ”diffuse helseplager” gir ingen rettigheter innenfor det offentlige helse og velferdssystemet. Det betyr at man må finne seg i å bli stigmatisert med en eller annen tilfeldig diagnose dersom man har behov for sykepenger en periode.  En slik diagnostisk stigmatisering representerer et stort tap både for individet og samfunnet. Det er et stykke igjen for å oppnå bedre balanse mellom «den lille forskjellen».

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Menneskelsyn, Personlig livsbalanse, Sykefravær

Frost!

Frost 2

Går samfunnet for langt i å behandle mennesket ut fra et mekanisk verdenssyn? VG skrev et oppslag i papirutgaven 26.01.14. om forskeren som skal fryses ned etter sin død. Dersom det utvikles en teknologi som gjør det mulig å gjenopplive en kropp, hvilke etiske problemstillinger vil melde seg da?  Mennesket er noe mer enn bare sin kropp. Mennesket har en identitet og personlighet som ikke oppbevares på frysa.

Våre døde nærmeste lever videre i våre tanker, minner og historier, og livet går videre for oss andre. Levd livserfaring setter sine spor og preger hvem hver enkelt av oss er. Den biologiske kroppen er mettet av individuell menneskelige opplevelser, sykdom, helse, sorg og gleder! Jeg tror ikke vi løser livets gåter gjennom å utvikle mer teknologi, definere de rette diagnosene eller de beste metodene for hvordan kroppen skal behandles. Det kreves varme, for å inkludere og ha omsorg for menneskelige sjeler. Derfor mener jeg menneskelige livsbetingelser bør få mer av forskernes og politikernes interesse, ikke metoder eller mekanikk for å bevare døde kropper? Livet leves vel her og nå?

Et annet spørsmål er om man ønsker at varme eller kalde relasjoner skal ha oppmerksomhet i fremtidens forskning og i samfunnsutviklingen? Det handler om hvilket samfunn man ser for seg i fremtiden: I dagens samfunn sliter allerede mange med ”frostskader” som følge av å være behandlet av et skjematisk, kaldt system. Det er ikke bare problematisk for de som opplever seg behandlet som ”tellekanter”,  men også for de som er  satt til å behandle folk i et slikt system. Det er behov for et nytt og utvidet menneskesyn, og legge dette til grunn både i helse og velferdsystemene våre.

For å heale frostskader i levde liv, kreves det politisk mot til å utvikle samfunnet videre, ut over samfunnets kalde skjemavelde er min mening. Både mekaniske og medisinske behandlingsmetoder sine begrensninger. Hvilke systemer må samfunnet ha for å fremme skapergleden i alle deler av befolkningen, slik at færre opplever at de blir stående utenfor, stigmatisert av en diagnose og kanskje med varige frostskader etter en runde i systemet? Kanskje kunne man oppnådd bedre resultater enn det man oppnår i dag av dagens helse og velferdssystem. Men det betinger at man er åpen for livet her og nå, ikke en teknologi som kanskje kan gjenoppvekke døde kropper til et usikkert liv i fremtiden.

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn