Category Archives: Helse og omsorgsstrategien

Legemiddelindustrien som forskningsaktør

legemidler 005TV programmet Folkeopplysningen” På NRK1 21.09 tar for seg legemiddelindustrien, og stiller spørsmål til deres forskning. Oppsummert kan man sitte igjen med et inntrykk av legemiddelindustrien som en lite troverdig forskningsaktør. I programmet kommer det frem at deres publiseringer vektlegger de positive resultatene, mens de negative resultater av deres forskning ikke kommer frem for offentligheten. I programmet ble det også gitt eksempler på piller uten dokumentert effekt som bransjen har tjent store penger på og som kan være livsfarlige.

Programmet fikk meg til å reflektere og bli betenkt over det som ble tatt opp der. For nå har politikerne vedtatt en ny «helhetlig forskningsstrategi for helse og omsorg der legemiddelindustrien er tatt med på laget.

Nå vil politikerne prioritere midler til det de kaller grensesprengende forskning. Utnyttelse av det offentliges registerdata om deg og meg skal blant annet benyttes i dette arbeidet! Legemiddelforeningen viser selvfølgelig entusiasme for det som er et historisk partnerskap når de er invitert til strategisamarbeid mellom helseindustrien, akademia og helsetjenesten. Kan vi ha tillit til dette samarbeidet med en forskningsaktør som også er kjent for å kontrollere seg selv er et spørsmål som fikk meg til å reflektere.

Med den nye strategien er det ment at helse og omsorg skal kommersialiseres videre i Norge. Helse representerer et stort marked , og i strategien legges det opp til ny statlig kontroll av næringsutvikling med helse og omsorg som satsingsområde. I ”Dagens Medisin” uttaler leder 25.06.14 at målene i strategiplanen nærmest spriker i alle retninger. Rapporten bærer preg av at mange i strategigruppene har jobbet hardt med å få med sine ønsker og interesser inn i sluttrapporten.

At strategien er «helhetlig» er for øvrig en sannhet som kan bestrides. Som vanlig er en stor ”innbyggervalgt” aktør hold utenfor det nye strategiarbeidet. Det nevnes ingen steder i strategidokumentet at store deler av befolkningen velger alternative metoder som et supplement til helsevesenets harde behandlings metoder, fordi de faktisk prioriterer forebygging og helsefremming. Flere og flere i befolkningen velger alternativ behandling blant annet på grunn av den skade og de bivirkninger som flere av det ordinære helsevesenets behandlinger har. Tross befolkningens økende forbruk av alternative tjenester blir ikke dette tilgodesett med en eneste krone til forskning eller som næringsutvikling.

I dag er det mulig for alle å søke informasjon og forskning som er tilgjengelig i andre land, dessverre ikke i Norge som sakker akterut på dette området. En nylig publisert undersøkelse fra Sverige av forskere ved Karolinska institutet, Integrative care science center og Göteborgs Universitet har for eksempel gjort en sammenligning av konvensjonell og antroposofisk behandling av smertepasienter. Undersøkelsen viser at alternative behandlingsmetoder kan redusere bruken av smertestillende medisiner betraktelig. Dette og mange andre forskningsresultater innen alternativ behandling har alternative behandlere i en årrekke blitt kneblet fra å bruke, til og med gjennom myndighetenes lovgivning.

På den annen side har myndighetene for lengst oppdaget at alternativ behandling er noe som forbrukerne etterspør. Er det derfor myndighetene nå setter fokus på det de kaller «grensesprengende forskning»?  Betyr det at myndighetene har tenkt til å svikte igjen, og at det blir vanskeligere for en enslig alternativ å drive sitt enkeltmannsforetak? Vi vet jo også at noen tar til orde for at alternativ behandling bør reguleres gjennom profesjonalisering.Det er forresten ikke sikkert at den nye strategien er noe å gratulere de ansatte i helsevesenet med slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde da den nye strategien ble presentert. Mål om å bruke mer registerdata kan også bety at en helsearbeider må finne seg i å dokumentere og registrere mer på bekostning av tid sammen med pasientene.

 

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Legemiddelindustrien som forskningsaktør, Menneskelsyn, Organisasjoner, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – men normalt?

SISTE 029Illistrasjonsfoto 2014

Unge fra 20 til 29 år er gruppen som øker mest blant Norges 321.000 uføre. Mange av dem har en psykisk diagnose – men det stopper ikke der. Har du vanskeligheter med å konsentrere deg, særlig når du kjeder deg? Faller du i staver, glemmer å levere en skoleoppgave eller har du alltid vært litt av en dagdrømmer? Da har forskerne utarbeidet en ny diagnose, SCT.

Vi er ikke engang ferdig med å lese om unge som ble feildiagnostisert med ADHD diagnose og for ikke å snakke om alle de unge som har fått en psykiske diagnose, før forskerne lanserer en ny motediagnose SCT der dagdrømming er en del av diagnosekriteriene. Den nye diagnosen er ment å kunne «fange opp» alle de som tidligere ikke fikk diagnosen ADHD. I Amerika forventer man at den nye diagnosen kan omfatte en million barn. Du verden, tenkte jeg da jeg leste en artikkel om den nye diagnosen. Nå er vel forskerne snart på god vei til å diagnostisere hele den nye generasjonen av barn som kommer etter oss? Handler dette egentlig om at vi har problemer med  å forstå den nye generasjonen som voker opp? Kanskje de unge rett og slett bare har sunne reaksjoner på et system som er galt eller en kultur som utvikler seg i en retning det er vanskelig å henge med på?

Dagens unge vokser opp i et ganske avansert samfunn, mange har egen telefon fra de er barn, nettbrett, TV og spiller avanserte dataspill, og vet tidlige hva merkeklær betyr. I barnehagen er mye naturlig lek definert som farlig, for eksempel frilek og klatring i trær.Da jeg var ung måtte vi sykle til venner, mens dagens unge kan bruke mobiltelefonen, Facebook og Instagram.  Da jeg vokste opp var det frilek, hjemmesydde klær, hjemmelaget ripssaft, sylte agurker og plommegrøt til dessert.

Ungdom i dag har en annen måte å markere seg på i samfunnet enn det tidligere generasjoner gjorde. De står ikke på barikadene, er med i lenkegjenger som protest mot nedbygging av natur og vassdrag slik da jeg vokste opp. Nei, tilsynelatende så  engasjerer de seg ikke i samfunnets natur og miljø. De er på web på egen eller andres bloggprofil, og ligger langt fremme når det gjelder å utvikle sin egen identitet og bevissthet på hva de kan og vil. Ikke så rart kanskje, med dagens informasjonssamfunn, reklame og teknologi og det handler om å hevde seg på så mange måter og henge med. Altfor mange faller fra og fullfører ikke skolen. Dette kan fortelle like så mye om skolen. Kanskje er det skolen som er feil, ikke elevene. Dessverre så handler politikerne på automat og pøser på med flere og flere arbeids – og velferds tiltak, istedenfor å stoppe opp å stille spørsmål om hvorfor utenforskapet vokser seg større og større til tross for mer tiltak.

Hver generasjon har et potensial, det vil jeg hevde. De unge kan lede oss til nye steder der vi aldri har vært før mentalt og følelsesmessig, dersom man lytter til dem. Gjennom tidene har det alltid vært slik at det er de unge som bærer frem nye reaksjoner på aktuell politikk og belastninger som oppstår i samfunnet. Kanskje er det slik nå også, men at de unges reaksjon og protest er annerledes enn tidligere generasjoner har vist. I vår tid er det en sjeldenhet å se ungdom stå på barrikadene skape støy med høylytte klare budskap. Nei, det er en stillhet i den norske ungdommen slik jeg opplever det. En stillhet som utad kan se ut som en resignasjon, men innad kanskje dreier seg om en indre kamp der de prøver. Har dagens unge for stort press og for mange krav? Er det tøffere enn tidligere å vokse opp, være menneskelig og føle seg annerledes i dagens samfunn?

Historien viser at det skjer et skifte i hver generasjon ut fra hvordan de unge reagerer på ulike samfunns belastninger og hvilke belastninger som er aktuelt. I høyere rettsinnstanser er det påvist at holdninger og meninger forandrer seg ca hvert 30 år, tilsvarende det som sies å utgjøre en generasjon. Dette er kanskje et tankekors, og kanskje er tiden moden nå til å lytte til neste generasjon? At mange av dagens unge reagerer med dagdrømmeri kan tvert imot være en ganske sunn reaksjon på omgivelser der man blir bombadert av informasjoner. Diagnostisert kan til slutt kanskje vise seg å være helt normalt?

Lik og del 😉

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet