Healing – stimulerer selvhelbredelse.

Bildet: Mallorca 14. september 2017

På tross av kunnskap om mennesket bestående av både fysisk, psykisk, relasjonell og åndelige dimensjoner, eksisterer det fortsatt meninger om at det bør stilles fagkrav til healere innen anatomi og fysiologi. Det er å håpe at forskningsbasert kunnskap som definerer mennesket som noe mer enn sin biologi, kan bidra til økt forståelse av healing. Et menneske må sees i en bredere faglig sammenheng, for å kunne akseptere erfaringer om at healing bidrar til å stimulere klientens selvhelbredelse.

 

De siste 20 årene har et reduksjonistisk syn på mennesket som er forbundet med naturvitenskaplige metoder og behandle mennesket som en kropp begynt å slå sprekker. Ny solid, fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn kropp og biologi. Mennesket er en helhet, og mennesket kan påvirke sin kropp gjennom sinnet, følelser og sin tro.

Vitenskapen har også konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer, relasjoner, opplevelsen av mening og menneskets tro. Hvordan «tro» kan flytte fjell når det gjelder helse og sykdom er det forsket mye på og placeboeffekten er bevist som en del av selvhelbredelseskunsten som kan skje.

Healing er en helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livskvalitet så vel fysisk, psykisk som åndelig. Healing er en naturlig metode hvor det er klientens indre, selvlegende prosesser som blir virksomme. Ofte forbinder man healing med energi og de varme hendene, men healing handler også om kommunikasjon og anerkjennelse av klienten.

En healer har utviklet sin bevissthet til å oppfatte klienten ut over sin kropp, og fornemmer eller ser klientens energifelt. Energifeltet avbilder både kroppens vitalitet, følelses -og tankestrukturer. Gjennom å bruke sin sensitivitet kan healeren merke og fornemme om klienten har ubalanser i sine energifelt, men klienten er selv en autoritet i forhold til opplevelse av egen helse og livssituasjon som er utgangspunktet for healingprosessen.

Det Norske Healerforbundet stiller krav til sine medlemmer. Blant annet faglig kunnskap om etikk og klientkommunikasjon hvis de vil bestå forbundets godkjenningsordning. Hvilke fagkrav som skal stilles til healere, er det forbundene selv som har myndighet til å bestemme, i henhold til Forskrift om frivillig registerordning.

Healeren kanaliserer energi slik at klientens egne selvhelbredende krefter blir mobilisert som motvekt til utfordringer eller sykdom i livet. På det indre plan kan klienten føle at der hvor det før var indre uro og smerte, er noe blitt leget. Av denne grunn er både healing og flere andre helsefremmende tilbud som for eksempel meditasjon, yoga og terapeutisk touch integrert i flere sykehus blant annet i England, Island, Nederland og USA. Formålet er å mobilisere kroppens egne selvhelbredende krefter som motvekt til medisinsk behandling, for eksempel cellegift i kreftbehandling som kan virke nedbrytende på kroppen. I England har healing fått en etablert posisjon i forhold til helsevesenet. Engelske leger som har ansatt healere i sin allmennpraksis beskriver healing som et naturlig fenomen som har bred terapeutisk verdi, er uten bivirkninger og kan benyttes komplementært til enhver annen terapi ved å styrke naturlige selvhelbredelsesmekanismer. I Norge tillater statens helsetilsyn komplementær alternativ medisin på sykehus i brev av 30. Oktober 1995 under forutsetning at pasienten ønsker det.

Det kan være problematisk at healing juridisk sett i Norge er definert som en alternativ behandling i henhold til Lov om alternativ behandling av sykdom. Healing er å bevare og forbedre helse, ikke behandle og kurere sykdom. Salutogenese er læren om helsefremming som en motvekt til patogenese som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Salutogenese vektlegger fire områder i menneskers liv: Indre følelsesliv, mellommenneskelige relasjoner, daglige aktiviteter og eksistensielle spørsmål av å oppleve mening som til sammen representerer en helhetlig opplevelse som kan gi helse eller sykdom. DNH har tatt til orde for at det er behov for en juridisk tydeliggjøring og avgrensning av behandling av sykdom opp mot helsefremming. I dag er dette ikke er klart for andre enn helsepersonell som er underlagt helsepersonelloven.

Alle former for healing som en helsefremmende prosess er basert mye på hvordan healeren kanaliserer og bruker seg selv slik at healingenergien strømmer igjennom. En healer kan bruke ord som for eksempel «å klikke seg selv på plass» «å tømme seg», «hente ned energi» og «jorde seg». Mange mennesker gjør det automatisk og ubevisst gjennom dagen.

Det hadde vært å håpe at myndighetene gikk i dialog med de alternative forbundene om hvilke fagkrav som bør stilles til healere. Videre bør klientens opplever av healing anerkjennes. Uten kunnskapsbasert forskning på hva som skjer i relasjon til klienten vil healing forbli en taus viten av erfaringer om hvordan healing stimulerer klientens selvhelbredelse.

Referanser:

  • «Hva er healing» Det Norske Healerforbundets vedtekter, Revidert utgave 2012
  • «The new mind/body healing program. Dacher, Elliott S.: PNI Paragon House, New York 1993.
  • «Menneskets biologi – mettet med erfaring» Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. Publisert: 8. april 2011, No. 7, 8. april 2011, Tidsskrift Norske Legeforening 2011 131:683-7
  • «Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv» Walseth LT, Malterud K No. 1, 8. januar 2004 Tidsskrift Norske Legeforeningen 2004 124:65-6
  • Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Langeland, E. (2009). Sykepleien Forskning, 4, 288-296
  • «Regeringen vill bygga broar mellan skol- och alternativmedicin» http://www.regeringen.se/rattsdokument/kommittedirektiv/2017/04/dir.201743/
  • «Lov om alternativ behandling av sykdom mv.» LOV-2003-06-27-64 Helse- og omsorgsdepartementet
  • «Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling» https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500?q=Forskrift om frivillig registerordning

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Healing, Helbredelse, Spiritualitet

Om spiritualitet og åndelighet.

Bildet: Mallorca, Pollenca 13.september 2017, Ingunn Brattlid

Noen tror at spiritualitet har med mediumskap å gjøre, evne til å kunne spå andre, se spøkelser eller kanalisere healende energi, men nei, det er ikke nødvendigvis spiritualitet.

Spiritualitet eller spirituell intelligens (SQ) handler om evne til å kunne forstå helheter, se sammenhenger, se mønster og se mening i tilværelsens situasjoner. SQ utvikles gjennom å leve livet, få erfaring, gjennom møter med – og  relasjoner til andre. Det er de relasjonene som svir mest. Våger man å være ærlig, åpen og snakke ut fra den etiske og moralske bevissthetfra dypet i sitt hjertet, bidrar det til kvantesprang i SQ. Man utvikler intuisjonen, et tegn på og en egenskap ved spirituell intelligens. Man kan forbedre sin intuisjon gjennom å leve sitt liv gjennom hjertets bevissthet.

Hva med mediumskapet, å kunne spå, kanalisere og heale andre? Slike evner krysser grensen for spirituell intelligens, og blir fortsatt oppfattet som overnaturlig eller blir hånet som bullshit. Det er fordi forskerne har problemer med å kunne måle, veie og finne bevis for slike evner. Innen religion er evner til å heale, kanalisere og fungere som et medium knyttet til det åndelige. I bibelen er slike evner beskrevet som nådegaver, som Gud tilbyr alle mennesker gjennom ånden slik at alle kan få en mulighet til å bruke slike nådegaver til å tjene og hjelpe andre mennesker. Det er ikke alle som vil åpne seg for å bruke åndens nådegaver for å beskrive det på denne måten.

Både utvikling av spirituell intelligens og nådegaver begynner med evnen til å bruke hjertet. Hjertet er i bruk når man er åpen i møtet med naturen, dyr, og mennesker. Mange har låst av sitt hjerte fordi de er redde, har frykt for å bli såret eller for å kjenne på følelser som strømmer gjennom en. Det kan oppleves voldsomt og så sterkt at noen tror at de dør.

Et godt sted å begynne å trene på å åpne hjertet er å gå ut i naturen. Det kan oppleves litt mer trygt å åpne seg for å ta inn lyder, lukter og synet av vakre landskap når andre ikke er tilstede.  Uten den emosjonelle intelligensen – evnen til å sette seg inn i både egne og andres følelser og forstå andre menneskers situasjon og annet liv gjennom empati, begrenser man sin egen spirituelle utvikling derfor er det et godt sted å trene på å åpne seg ute i naturen. Gjennom hjertet utvikles evnen til å bytte rolle, leve seg inn i – og sette seg inn i både egen og andres situasjon. Dette kan man øve på og lære. Er man utrygg og det blir for voldsomt når man åpner opp, så lær av en som har erfaring. Hensikten med å åpne hjertet er ikke å miste seg selv og sin integritet i relasjonen til andre, men å bruke erfaringene til å utvikle sin spirituelle intelligens.

De fleste har hørt barn som undrer seg og vil vite. De spør «hvorfor». Barn trosser og tøyer regler, og utfordrer de rammer som voksne har satt for dem. Barn plukker ting fra hverandre og setter ting sammen på nye måter, og de gråter dersom du gråter. Mange barn øver seg på å forstå helheter, bruke sin SQ i problemløsning og kreativitet. Mange barn er også naturlig åpne for åndens bevissthet, men kan bli stengt av når barnet møter den voksne verdens regler og krav.

Som voksne har man mulighet til å åpne opp for det som ble avstengt som liten. Hjertets dybde, den spirituelle nysgjerrigheten til å gå inn i nye situasjoner, relasjoner, og fortsatt utvikle sin forståelse for mønster og sammenhenger. Til slutt kan man si ja til å ta imot- og bruke de nådegaver som kommer til en gjennom ånden. Livet er en prosess av konstant givende utvikling.

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Spiritualitet, Utvikling av bevissthet

Meditasjon for alle.

Meditasjonsgruppe 2016-3

https://www.facebook.com/events/878999585540417/https://www.facebook.com/events/878999585540417/

1 Comment

Filed under Utvikling av bevissthet

Et møte mellom det strategiske og det kommunikative

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – når det er arbeidsmiljøet som er sykt.

Illustrasjon arbeidsmiljø 2Illustrasjonsfoto 2014

Har du noen gang opplevd problemer i relasjoner på jobben slik at det har gått på helsa løs? Dårlig arbeidsmiljø og destruktiv lederatferd kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, og noen blir varig syke av det. Sykefravær på grunn av jobben er ikke lovlig av den grunn. Legen kan likevel være eneste støttespiller i en slik situasjon. Legen gir sykemelding, selv om ”jobbrelatert” egentlig ikke er sykemeldingsberettiget. Det som er synd er at det er enkeltindividet som må tåle å få en diagnose, selv om det kan være arbeidsplass eller ledelse som er sykt.

Det er helse i å kunne arbeide og være i aktivitet, men det kan være mye uhelse i et dårlig arbeidsmiljø. Dårlige relasjoner skaper de største innvendige sårene, og verst er det å ha dårlig relasjon til sjefen. Sjefen har makt og myndighet til å anerkjenne og påvirke ens omdømme og karriere. Så mye som 35% av langtidssykemeldte kan tilskrives dårlig ledelse og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer av ulike slag. Forskning viser at dårlig ledelse ofte får skure og gå over altfor lang tid, uten at det blir tatt tak i.  Årsaken kan være at ledere blir ulikt vurdert av overordnede og underordnede medarbeidere.

Mens ”vanlige pasienter” er sikret rett til nødvendig helsehjelp og henvisning til spesialister når det er et behov, er pasienter som utvikler helseplager på grunn av psykososial belastning på jobben, ikke sikret tilsvarende adekvat hjelp. Syke arbeidsmiljø er utenfor legens ansvar. Legen har dessuten taushetsplikt dersom pasienten ikke våger å være åpen om at sykefraværsårsak er arbeidsrelatert. Det representerer også en risiko å si ifra for en varsler. Undersøkelser viser at så få som 1 % opplever å bli belønnet for å si ifra, dessuten kan de risikere å tape inntekt.

Noen opplever at arbeidsplassens egen bedriftshelsetjeneste (BHT) heller ikke er til hjelp. BHT er en tjeneste som virksomheten kjøper. BHT kan ha større lojalitet mot en arbeidsgiver som betaler for dem, enn ansatte som sier ifra om problemer og har behov for hjelp.

Så hvilke muligheter har en ansatt da for å føle seg trygg? Åpenhet er selvfølgelig det beste, men betinger at det er en lydhør arbeidsgiver som èn kan ha tillit til.  Det beste alternativet for de som har lett for å få en ny jobb, er å søke seg vekk. Eldre arbeidstakere og ansatte med lav utdannelse er dårligere stilt. Et valgalternativ er derfor å ta imot legens diagnose, for å få hjelp ut av situasjonen selv om det er arbeidsplassen som er syk.

Vi kan lese om at ulike former for destruktiv atferd alltid har forekommet i mellommenneskelige relasjoner av ulik grad. Det er ikke så mye litteratur som tar for seg denne siden ved relasjoner og ledelse. Kanskje fordi samfunnet er mest fokusert på hvordan ledere og arbeidsmiljø kan drive organisasjoner mest mulig effektivt. Helsemessige konsekvenser av dårlig arbeidsmiljø og ledelse er på mange måter et tabu å snakke om. På en annen side burde dette være interessant, for alle har en eller annen gang erfart hvordan sterke negative følelser og atferd virker på en arbeidsplass. Det kan bidra til både redusert motivasjon og effektivitet i organisasjonen, og ledere påvirker sterkest.

Personer som har slitt med dårlige relasjoner og har våget å si ifra, har rapportert at de opplevde seg både sveket, mye frustrasjon og var mentalt utslitte. Undersøkelser har vist at de til og med kunne ha symptomer på posttraumatisk stress, vansker med å kontrollere gråt, at de hadde diffuse smerter i magen og var fysisk slitne. Annet kunne også være opplevelse av lavere tilhørighet til arbeidsplassen, konflikter mellom jobb og familieliv, og et generelt forhøyet stressnivå.

Det er med andre ord nok av symptomer å ta av for en lege som kan gi en nødvendig sykemelding gjennom å finne en diagnose. Dessverre er dette en kortsiktig hjelp både for den det gjelder som blir diagnostisert, og for arbeidsplassen der problemene ikke blir løst. La oss få myndigheter som våger å prøve ut nye forsøk som kan bidra til større åpenhet og adekvat hjelp.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Relasjoner

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

«Den lille forskjellen»

Den lille forskjellen 2

For å oppnå bedre balanse mellom kvinnelige og mannlige ”egenskaper” blir kvinner utfordret til å forbedre sin selvtillit og snakke for seg, mens menn blir utfordret på å utvikle sitt ”omsorgsgen”,  kreativitet og samarbeide. Kvinner står for ca 70 % av sykefraværet fra jobb, og årsaken blir ikke forstått. Det er fortsatt et langt stykke igjen for å oppnå bedre balanse og forståelse for «den lille forskjellen».

Kvinners helseplager blir oftere enn menns beskrevet som diffuse.  Kvinner er de største forbrukerne av det offentlige helsevesenet, og  kvinner er ofte gjengangere i et helsesystem som av og til ikke forstår dem. I arbeidslivet dominerer  en tilsvarende holdning av å ikke forstå hva som skal til for å forebygge kvinners sykefravær. Enkelte hypoteser (lansert av menn) er at årsaken til høyere sykefravær blant  kvinner,  er at de lider under trippelarbeid, kanskje har dårligere holdninger og lavere arbeidsmoral enn menn. Tegn på at det fortsatt er et stykke igjen til at kvinner kan få snakke for seg selv.

Når det kommer til spørsmål om å finne løsninger ser det ut til at politikere ikke forstår at det ikke er mulig å løse problemer med den samme kunnskapen, rammene og betingelsene som har bidratt til problemet. Kvinnearbeidshelsa vil ikke bli bedre før man innser at vi er individuelle og har spesifikke behov. Man må lytte til anekdotene (fortellingene), selv om enkelte professorer synes å  ikke  betrakte disse som troverdig kunnskap!

Innenfor alternativ behandling og  livssyn kan ikke den fysiske kroppen eksistere uten kontakt med det spirituelle. Som mennesker har vi behov for noe å tro på, og vi har behov for mening i livet for å føle oss hele og holde oss friske. Kvinner er de største forbrukerne av alternativ behandling. Kvinner og stadig flere menn, sier de får dekket et behov for finne mening, får hjelp til personlig utvikling, smertelindring, avslapning, ro, selvfølelse, økt energi og velvære gjennom alternativ behandling. Likevel har det alternative liten aksept.

I arbeidslivet kan det være vanskelig å få øye på det meningsfulle når det er tellekanter, aktivitetsmålinger, systemer og rasjonalitet som tillegges større vekt enn det som gir arbeid glede og mening. Når visjoner ikke lenger stemmer overens med det faktiske arbeidet og hva som kreves, ja da er faren større for å miste motivasjon og bli syk. Det finnes dessverre eksempler på slike arbeidsplasser.

Ingen mennesker er skapt for å opptre som standardiserte automater der utvikling er å oppnå mer perfeksjonisme i arbeidet. Vi er en skapende bevissthet i en menneskelig kropp. Vår bevissthet har behov for å ekspandere. At det man gjør også har en verdi som gjør noe godt for en selv, andre og i samfunnet. Det er en litt annen vei enn trygge, forutsigbare automatoppgaver. Utvikling av bevissthet gir også produktivitet, men på en annen måte.

I et holistisk, alternativt perspektiv kan sykdom forstås som fortrengte ord som må kommuniseres ut for å bli forstått. Arketypisk og ironisk sett er det en typisk mannlig reaksjon å bekjempe sykefravær med regler og rasjonelle metoder. Det har ikke gitt noen resultater. Å lytte til enkeltindividet, samarbeide og være kreativ når vi skal løse problemer er å tilrettelegge for helse. I dag er det en ubalanse, for tilrettelegging er knyttet til å kunne være syk på jobben.

En forventning i arbeidslivet er at man skal være profesjonell. Betyr ofte å være positiv, klistre på seg en maske og et smil på jobben. Det  er ikke hvordan man har det på jobb som betyr noe, men hvordan man tar det (jamfør ordtaket).  Har du det dårlig på jobben så er det DEG det er noe i veien med og det er DU som må endre din innstilling. For en som er åpen, mottakelig og kreativ, kan slike krav fungere som gift for kroppen og helsa. Er det et dårlig arbeidsmiljø, er enkeltpersonen maktesløs alene for å få til endring dersom ikke ledelsen er med. For å beskytte seg må man stenge av følelser slik at man ikke blir så sårbar. Det er ingen som klarer å fungere som en automat i lengden. Kroppen er som et bibliotek, og fortrengte følelser lagres som vonde smerter i kroppen dersom de ikke finner sitt kreative utløp. Dette har jeg prøvd, og det var til å bli syk av med en nakke som verket og skapte problemer for helsa.

Å bli mistrodd og ikke bli tatt på alvor med helseplager selv om de er diffuse og ikke kan kategoriseres som en diagnose, er etter mitt syn en av de verste krenkelsene samfunnet gjør mot enkeltindividet. Det går på integriteten løs, når årsakene til hva som skapte verking og smerter blir gjort til diffuse «ikke tilstander». Det må utvikles en kultur der det er trygt å fortelle åpent hva som gjorde en oppskaket på jobben, hva som var kvalmende og gjorde at kroppen reagerte med hodepine og smerter.

Kvinners ”diffuse helseplager” gir ingen rettigheter innenfor det offentlige helse og velferdssystemet. Det betyr at man må finne seg i å bli stigmatisert med en eller annen tilfeldig diagnose dersom man har behov for sykepenger en periode.  En slik diagnostisk stigmatisering representerer et stort tap både for individet og samfunnet. Det er et stykke igjen for å oppnå bedre balanse mellom «den lille forskjellen».

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Menneskelsyn, Personlig livsbalanse, Sykefravær

Drømmer og intuisjon – verdt å lytte til?

Ove og steinGjennom mange år – faktisk helt tilbake til jeg var tolv – tretten år har jeg skrevet notater og dagbøker. Småting av daglige hendelser som jeg har vært opptatt av, nattens drømmer, hva som rører seg i samfunnsdebatten eller andre ting i livet, er noe av det jeg har notater om. Det har blitt noen kladdebøker etter hvert. Av og til blar jeg litt tilbake i disse. Leser at det er noen tilbakevendende tema som min bevissthet har vært opptatt av opp gjennom årene. Notatene gir også et bilde av hvordan min intuisjon virker.

Kladdebøkene har dessuten gitt meg mange aha-opplevelser, når det gjelder visse sykluser og livstema som ser ut til å gå igjen og folder seg ut på ulike måter som kanskje er meningen med mitt liv? Helt sikkert er det at livet er en læreprosess og følger en slags retning, føler jeg. En erfaring er, at å lytte til intuisjonen og drømmene, kan gi livet en dypere dimensjon. Slik opplever jeg det.

En natt for noen år siden drømte jeg at jeg ble bedt om å levere en eksamensoppgave på en bensinstasjon. I drømmen ringer plutselig ”bensinmannen” og sier at eksamensoppgaven ikke skal leveres på bensinstasjonen likevel. Artig å lese mine notater med refleksjon og tolkning av drømmen etterpå. Bensin kan for eksempel tolkes som et symbol på følelsesmessig energi! Jada, det har jeg masse av. Drømmen kan gi et bilde av at jeg ikke behøver å være usikker på nettopp det, men at det heller handlet om, og gav meg en pekepinn på hva jeg skal bruke min følelsesmessige energi på.

I 2010 skrev jeg en bok, ”Gevedi”, der fortellingen blant annet tar utganspunkt i uroligheter på Krim i Ukraina. I min fortelling har jeg brukt en drøm på hvorfor det stadig skjer ting akkurat der opp gjennom historien. Tilfeldigheter vil kanskje noen si om at jeg skrev om dette da, selv om det er aktuelt i disse dager. Kanskje blir man bedre til å se ting før det kommer til å skje, som en følge av å lytte til drømmer og intuisjonen? Videre forløp i min bok er at det kommer flyktninger fra Ukraina til Norge. Det gjenstår å se. I notatbøkene mine skrev jeg også om en drøm der en stor tsunamibølge flommet inn over et landskap og rev med seg hus, biler, folk og dyr. I drømmen blomstret det opp igjen i landskapet etter hvert som bølgen trakk seg tilbake. Syv dager senere kom det på nyhetene; TV bilder av en tsunami som flommet inn over Japan. Tilfeldig det også kanskje, eller er det lov å si at bevisstheten for alle egentlig er knyttet sammen med bevissthet på et litt dypere nivå dersom man er våken nok til å få det med seg?

Jeg har alltid hatt slike drømmer av store og små fremtidshendelser. Jeg har irritert meg grønn på meg selv de gangene jeg ikke har lyttet til disse og når alle varsellamper av intuisjonen blinker. Trass og stolthet har vært mine greier. For eksempel den gangen jeg i et glimt så at det ikke var lurt å handle så mye på butikken, fordi jeg da måtte gå og bære de tunge handleposene hjem. Jada, det måtte jeg, som følge av å ikke lytte. For bilen min startet ikke, etter en stor helgehandel på butikken med mange poser mat!

For ikke så lenge siden drømte jeg at jeg byttet kanal på TV, fordi jeg da ville få høre mer musikk. Ja, det var et godt råd jeg fikk av min underbevissthet i den drømmen, som gjorde at jeg tok et valg. Nå skal jeg ikke være så sta, men begynne å høre på mitt indre! I mine drømmer blir jeg ofte vekket av noen merkelige lyder, slik at jeg får noen påminnelser av å huske på og ha oppmerksomhet til drømmer som forteller meg noe viktig. Lydene høres konkret ut som knipselyder, merkelig ”boing”, – eller klikkelyder. Dessuten så har disse lydene kommet mer frem etter hvert i det daglige. Jeg kan også høre disse når jeg mediterer dypt eller hvis jeg er konsentrert om et eller annet. For meg høres det ut som om det er forskjellige «personer» som lager disse lydene. For meg er disse lydene et tegn på at det står en ”person” ved siden av meg som ønsker å hjelpe meg. Med hensikt gjør vedkommende meg oppmerksom på, at på et nivå i min bevissthet er det en strøm av bilder som farer forbi.  Lyden kan også gjøre meg oppmerksom på at bevisstheten min på et dypere nivå lytter til en dialog jeg har med en annen ”person” som jeg opplever utenfor tid og rom.  Bevissthet, er for meg noe som kan utvikles, og det er mulig å komme til et ”klarere sted”. Jeg får i hvert fall hjelp av disse lydene, hvor merkelig det enn kan høres ut.  Den hjelp jeg får er blant annet å bli mer kreativ. Jeg er i hvert fall blitt mer våken for kreativitet. Fordi det lønner seg av og til, og sparer meg for noe gruff som jeg ellers ville opplevd.

Noen ganger blir jeg vekket opp i drømmer som er langt utenfor min komfortsone. Tillit til å følge slike ”oppvåkninger” er vanskelig. Eller skal man kalle det for muligheter, noe som bare MÅ følges fordi det presser seg på innenfra fordi det er ens livsvei! Helt sikkert er at jeg erfarer at det er mye mellom himmel og jord i livet, at drømmer og intuisjon er verdt å lytte til for å få et rikere liv – selv om det kanskje kan oppleves som skummelt å være ”våken”.

Leave a Comment

Filed under Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet