Diagnostisert – men normalt?

SISTE 029Illistrasjonsfoto 2014

Unge fra 20 til 29 år er gruppen som øker mest blant Norges 321.000 uføre. Mange av dem har en psykisk diagnose – men det stopper ikke der. Har du vanskeligheter med å konsentrere deg, særlig når du kjeder deg? Faller du i staver, glemmer å levere en skoleoppgave eller har du alltid vært litt av en dagdrømmer? Da har forskerne utarbeidet en ny diagnose, SCT.

Vi er ikke engang ferdig med å lese om unge som ble feildiagnostisert med ADHD diagnose og for ikke å snakke om alle de unge som har fått en psykiske diagnose, før forskerne lanserer en ny motediagnose SCT der dagdrømming er en del av diagnosekriteriene. Den nye diagnosen er ment å kunne «fange opp» alle de som tidligere ikke fikk diagnosen ADHD. I Amerika forventer man at den nye diagnosen kan omfatte en million barn. Du verden, tenkte jeg da jeg leste en artikkel om den nye diagnosen. Nå er vel forskerne snart på god vei til å diagnostisere hele den nye generasjonen av barn som kommer etter oss? Handler dette egentlig om at vi har problemer med  å forstå den nye generasjonen som voker opp? Kanskje de unge rett og slett bare har sunne reaksjoner på et system som er galt eller en kultur som utvikler seg i en retning det er vanskelig å henge med på?

Dagens unge vokser opp i et ganske avansert samfunn, mange har egen telefon fra de er barn, nettbrett, TV og spiller avanserte dataspill, og vet tidlige hva merkeklær betyr. I barnehagen er mye naturlig lek definert som farlig, for eksempel frilek og klatring i trær.Da jeg var ung måtte vi sykle til venner, mens dagens unge kan bruke mobiltelefonen, Facebook og Instagram.  Da jeg vokste opp var det frilek, hjemmesydde klær, hjemmelaget ripssaft, sylte agurker og plommegrøt til dessert.

Ungdom i dag har en annen måte å markere seg på i samfunnet enn det tidligere generasjoner gjorde. De står ikke på barikadene, er med i lenkegjenger som protest mot nedbygging av natur og vassdrag slik da jeg vokste opp. Nei, tilsynelatende så  engasjerer de seg ikke i samfunnets natur og miljø. De er på web på egen eller andres bloggprofil, og ligger langt fremme når det gjelder å utvikle sin egen identitet og bevissthet på hva de kan og vil. Ikke så rart kanskje, med dagens informasjonssamfunn, reklame og teknologi og det handler om å hevde seg på så mange måter og henge med. Altfor mange faller fra og fullfører ikke skolen. Dette kan fortelle like så mye om skolen. Kanskje er det skolen som er feil, ikke elevene. Dessverre så handler politikerne på automat og pøser på med flere og flere arbeids – og velferds tiltak, istedenfor å stoppe opp å stille spørsmål om hvorfor utenforskapet vokser seg større og større til tross for mer tiltak.

Hver generasjon har et potensial, det vil jeg hevde. De unge kan lede oss til nye steder der vi aldri har vært før mentalt og følelsesmessig, dersom man lytter til dem. Gjennom tidene har det alltid vært slik at det er de unge som bærer frem nye reaksjoner på aktuell politikk og belastninger som oppstår i samfunnet. Kanskje er det slik nå også, men at de unges reaksjon og protest er annerledes enn tidligere generasjoner har vist. I vår tid er det en sjeldenhet å se ungdom stå på barrikadene skape støy med høylytte klare budskap. Nei, det er en stillhet i den norske ungdommen slik jeg opplever det. En stillhet som utad kan se ut som en resignasjon, men innad kanskje dreier seg om en indre kamp der de prøver. Har dagens unge for stort press og for mange krav? Er det tøffere enn tidligere å vokse opp, være menneskelig og føle seg annerledes i dagens samfunn?

Historien viser at det skjer et skifte i hver generasjon ut fra hvordan de unge reagerer på ulike samfunns belastninger og hvilke belastninger som er aktuelt. I høyere rettsinnstanser er det påvist at holdninger og meninger forandrer seg ca hvert 30 år, tilsvarende det som sies å utgjøre en generasjon. Dette er kanskje et tankekors, og kanskje er tiden moden nå til å lytte til neste generasjon? At mange av dagens unge reagerer med dagdrømmeri kan tvert imot være en ganske sunn reaksjon på omgivelser der man blir bombadert av informasjoner. Diagnostisert kan til slutt kanskje vise seg å være helt normalt?

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet

Meditasjon for alle.

Meditasjonsgruppe 2016-3

https://www.facebook.com/events/878999585540417/https://www.facebook.com/events/878999585540417/

Leave a Comment

Filed under Utvikling av bevissthet

Et møte mellom det strategiske og det kommunikative

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Legemiddelindustrien som forskningsaktør

legemidler 005TV programmet Folkeopplysningen” På NRK1 21.09 tar for seg legemiddelindustrien, og stiller spørsmål til deres forskning. Oppsummert kan man sitte igjen med et inntrykk av legemiddelindustrien som en lite troverdig forskningsaktør. I programmet kommer det frem at deres publiseringer vektlegger de positive resultatene, mens de negative resultater av deres forskning ikke kommer frem for offentligheten. I programmet ble det også gitt eksempler på piller uten dokumentert effekt som bransjen har tjent store penger på og som kan være livsfarlige.

Programmet fikk meg til å reflektere og bli betenkt over det som ble tatt opp der. For nå har politikerne vedtatt en ny «helhetlig forskningsstrategi for helse og omsorg der legemiddelindustrien er tatt med på laget.

Nå vil politikerne prioritere midler til det de kaller grensesprengende forskning. Utnyttelse av det offentliges registerdata om deg og meg skal blant annet benyttes i dette arbeidet! Legemiddelforeningen viser selvfølgelig entusiasme for det som er et historisk partnerskap når de er invitert til strategisamarbeid mellom helseindustrien, akademia og helsetjenesten. Kan vi ha tillit til dette samarbeidet med en forskningsaktør som også er kjent for å kontrollere seg selv er et spørsmål som fikk meg til å reflektere.

Med den nye strategien er det ment at helse og omsorg skal kommersialiseres videre i Norge. Helse representerer et stort marked , og i strategien legges det opp til ny statlig kontroll av næringsutvikling med helse og omsorg som satsingsområde. I ”Dagens Medisin” uttaler leder 25.06.14 at målene i strategiplanen nærmest spriker i alle retninger. Rapporten bærer preg av at mange i strategigruppene har jobbet hardt med å få med sine ønsker og interesser inn i sluttrapporten.

At strategien er «helhetlig» er for øvrig en sannhet som kan bestrides. Som vanlig er en stor ”innbyggervalgt” aktør hold utenfor det nye strategiarbeidet. Det nevnes ingen steder i strategidokumentet at store deler av befolkningen velger alternative metoder som et supplement til helsevesenets harde behandlings metoder, fordi de faktisk prioriterer forebygging og helsefremming. Flere og flere i befolkningen velger alternativ behandling blant annet på grunn av den skade og de bivirkninger som flere av det ordinære helsevesenets behandlinger har. Tross befolkningens økende forbruk av alternative tjenester blir ikke dette tilgodesett med en eneste krone til forskning eller som næringsutvikling.

I dag er det mulig for alle å søke informasjon og forskning som er tilgjengelig i andre land, dessverre ikke i Norge som sakker akterut på dette området. En nylig publisert undersøkelse fra Sverige av forskere ved Karolinska institutet, Integrative care science center og Göteborgs Universitet har for eksempel gjort en sammenligning av konvensjonell og antroposofisk behandling av smertepasienter. Undersøkelsen viser at alternative behandlingsmetoder kan redusere bruken av smertestillende medisiner betraktelig. Dette og mange andre forskningsresultater innen alternativ behandling har alternative behandlere i en årrekke blitt kneblet fra å bruke, til og med gjennom myndighetenes lovgivning.

På den annen side har myndighetene for lengst oppdaget at alternativ behandling er noe som forbrukerne etterspør. Er det derfor myndighetene nå setter fokus på det de kaller «grensesprengende forskning»?  Betyr det at myndighetene har tenkt til å svikte igjen, og at det blir vanskeligere for en enslig alternativ å drive sitt enkeltmannsforetak? Vi vet jo også at noen tar til orde for at alternativ behandling bør reguleres gjennom profesjonalisering.Det er forresten ikke sikkert at den nye strategien er noe å gratulere de ansatte i helsevesenet med slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde da den nye strategien ble presentert. Mål om å bruke mer registerdata kan også bety at en helsearbeider må finne seg i å dokumentere og registrere mer på bekostning av tid sammen med pasientene.

 

Leave a Comment

Filed under Helse og omsorgsstrategien, Legemiddelindustrien som forskningsaktør, Menneskelsyn, Organisasjoner, Utvikling av bevissthet

Er konflikt et nødvendig skritt mot autentisk, politisk lederskap?

biler 003Illustrasjonsfoto 2014

Det er ikke bra det personfokuset som lokalavisen Gjengangeren i Horten av og til legger opp til. Nå er det en sak i avisen igjen. Prinsipielt, inneholder imidlertid saken et interessant tema som kunne vært debattert: At ordføreren bruker kommunens personalreglement, i det han sier er i omsorgsøyemed overfor en kvinnelige politiker i kommunestyret. Spørsmålet er: Skal personalreglement og HMS system som gjelder for kommunens ansatte – også omfatte de folkevalgte politikerne? Saken som sådan kan du lese selv: http://www.gjengangeren.no/nyheter/borre-jacobsen-fulgte-kommunens-regler-1.8513969

Kommunestyrets politikere og ordfører, har det overordnede arbeidsgiveransvar i en kommune. Som en del av dette arbeidsgiveransvaret behandler og vedtar politikerne arbeidsgiverpolitikken med mål, strategier og personalreglement som skal være retningsgivende for rådmann og kommunens ansatte. Hvilket arbeidsgiveransvar politiske ledere (ordfører og gruppeledere) har overfor de øvrige folkevalgte, og hvor langt dette i så fall skal strekkes, er et åpent spørsmål. En politiker er en folkevalgt, ikke en vanlig ansatt i kommunen.

Kan man etisk sett forvente at de regler kommunepolitikerne vedtar for kommunens ansatte også skal gjelde for dem selv? Ja, mener jeg. Da nærmer vi oss et autentisk politisk lederskap som man kan bli inspirert av og tro på. Autentiske ledere har blant annet høy moral. De pålegger ikke andre å følge regler de ikke følger selv. Noe annet ville vært dobbeltmoral. Dessverre har jeg opplevd mange eksempler på dobbeltmoral fra den tid jeg selv var kommunepolitiker i Horten. Min erfaring er at det er en vei å gå når det gjelder å oppnå samsvar mellom det arbeidsgiveransvar de folkevalgte lederne forventer av kommunens ansatte ledere, og det de politiske lederne selv bruker som rettesnor for sitt lederskap. Bruker ordføreren kommunens personalreglement som begrunnelse for sin oppfølging i en type sak, ja så må det få konsekvenser for alle typer av saker som hører inn under personalrutinene. Ellers blir ikke den politiske ledelsen troverdig.  For eksempel finnes det rutiner for hvordan varslere skal ivaretas, ja da må politikerne også følge rutinen her.

Ordføreren viser tilsynelatende gode takter med hensyn til hvordan bekymringsmeldinger skal håndteres i den saken som verserer i avisen nå, bare så det er sagt. På en annen side har jeg veldig stor forståelse for den kvinnelige politikerens reaksjon. Jeg har selv erfart at det er mangel på ”omsorg” når det kommer til stykket, selv om det gjaldt en helt annen type sak for noen år siden. Det er derfor lett å mistenke at reglementet blir misbrukt: For å ta en politiker som har blitt for brysom. Til syvende og sist handler det om hva slags politisk kultur det er, om man kan ha tillit til at noen vil en vel også når man sier ifra!

Et tillitsfullt klima i det politiske miljøet i Horten er ikke skapt på en dag. Det bygges opp over lang tids erfaring med gode intensjoner. Konflikten som utspiller seg akkurat nå, kan på en annen måte bidra til å skape større åpenhet rundt dypere problemer som finnes i det politiske miljøet i Horten. Konflikter bærer med seg et godt potensial for utvikling! På sikt kan det for eksempel være et mål at varsling om bekymringer blir oppfattet som den omsorgshandling det egentlig er ment å være. Likeså at politiske ledere utøver et lederskap på samme måte som de forventer at kommunens ledere har overfor egne ansatte. Uten samsvar blir det vanskelig å ha tillit til det de sier.

Min mening er at politiske ledere med fordel kan bli mer bevisst på hvilken virkning deres håndtering av ”arbeidsgiveransvar” har på andre, også på innbyggerne. Det er veldig lett å miste motivasjonen som ansatt i en kommune for eksempel, dersom politikere opptrer med dobbeltmoral. Det er en sammenheng her!

Autentisk lederskap er blant annet god moral. De regler man ber andre om å følge, etterstreber man å følge selv. Regelverk må gjelde like mye for de på toppen som de på gulvet, nedenfra og opp – som ovenfra og ned. En politisk leder må akseptere og håndtere bekymringsmeldinger og andre saker på en forsvarlig måte, selv om de går på tvers av egne interesser.

Erfaringsmessig er det vanskelig med åpenhet i det politiske miljøet i Horten. Flere forskningsmessige undersøkelser som er gjort generelt, har beskrevet flere negative utviklingstrekk i de senere årene. Tilstanden i det lokale demokratiet er beskrevet som ”kritisk” på enkelte områder. Fortsatt er det slik at kvinner, spesielt i yrkesaktiv alder, er i mindretall. Her er det også høy turnover, og Horten er i så måte intet unntak. Det er dessuten langt mellom hvor man finner en kvinnelig politisk leder på kommune og fylkesnivå. For å få til en endring tror jeg det er viktig med en bedre balanse mellom kjønnene, også aldersmessig. Uten at befolkningen er godt representert, kommer man heller ikke videre.

Saken som verserer mellom ordføreren og den kvinnelige politikeren i Horten, bidrar i så måte kanskje bevisst eller ubevisst, til å sette noen av de større utfordringer som eksisterer i kommunepolitikken i Horten på agendaen. Det ligger et stort potensial i denne konflikten til å kunne utvikle en større åpenhet rundt de dypere utfordringene som til nå har ligget begravet. Fint at lokalavisen Gjengangeren tar opp saken, men kanskje demper personfokuset? De prinsipielle spørsmålene i en slik sak må være det viktigeste å ta opp til diskusjon, for å komme nærmere et mer autentisk politisk lederskap.

Leave a Comment

Filed under Kommunepolitikk, Ledelse, Organisasjoner, Politikk, Utvikling av bevissthet

Den store reformfella

Den store reformfellen

Det har blitt et mønster at besluttende myndigheter løser samfunnsutfordringer ved å sette i gang reformer for at vi skal få det bedre. Forskernes evalueringer viser at en slik mekanisk tenkning som reformene er basert på, ikke er egnet til å løse samfunnsmessige utfordringer som har med mennesker å gjøre. Tvert om, så skaper reformer problemer. Vi mennesker er tross alt natur med behov, tanker, følelser, biologi, kjemi og fysikk  – ja som er under påvirkning og samspill med omgivelsene. Vi er IKKE maskiner, så programmert omstilling alene fungerer dårlig.

Reformer er toppstyrt, planlagt forandring, der motivene egentlig aldri kommer helt klart frem synes jeg. Så viser det seg at det aldri helt går som myndighetene sier de har planlagt heller. Slik er det når man har med mennesker og ikke maskiner å gjøre.  Reformer forflytter bare utfordringene over på andre områder har vi erfart. Der reformer var ment til å løse utfordringer ble det bare verre. For eksempel fikk både pasienter og ansatte bære belastningen ved sykehusreformen. Det var og er, fortsatt brukere og ansatte som har fått kjenne konsekvensene ved NAV reformen. Samhandlingsreformen forskyver bare problemene som 2. linjetjenesten har med sprengte budsjetter – over på kommunene, noen pasienter kastes litt frem og tilbake. Andre lurer fortsatt på hva man oppnådde ved skolereformen for mange år tilbake.

Jeg skjønner politikernes behov for å gjøre noe, men hva med å prøve noe nytt? Dessverre, nå er det kommunesektoren som skal gjennom en reform, selv om det kommer advarsler også fra forskernes hold. Når man vet på forhånd at reformer har en alvorlig slagside for oss, er det litt skremmende at myndighetene fortsetter med den forslitte maskinfeilmetoden som ikke virker synes jeg.

For en stund siden sendte jeg til noen myndighetspersoner et forslag om et forsøk som er ment å bidra til å sette lys på noen grunnleggende utfordringer ved sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Forslaget ivaretok spesielt hensynet til de sykemeldte, men rokket ved noen av de etablerte rollene og arbeidsfordelingen i arbeidet med sykefraværsoppfølgingen. Jeg anser meg selv å inneha både erfaring og være kompetent nok til å kunne komme med forslag på dette området, så jeg hadde en forventning om å bli behandlet seriøst. Hvordan jeg ble møtt er kanskje symptomatisk for noen av de kulturelle utfordringene vi har: Det er ekstremt vanskelig for oss på gulvet å få frem ideer, og bli hørt for våre erfaringers skyld.  Svaret jeg fikk var som følger, sitat: Takk for at du jobber med nye ideer og innfallsvinkler som du observerer fra din arbeidsplass….kan ikke se at dette er noe å lage politikk ut av.

Helt sprøtt med tanke på de kostnadene som frafallet fra arbeidslivet har! Siden jeg sjelden er en person som gir meg i første omgang, sendte jeg likegodt forslaget videre til noen sentrale besluttende myndighetspersoner. Mitt innspill er virkelig noe jeg har stor tro på. Derfor tilbød jeg meg å presentere forslaget personlig, for å forklare eventuelle uklarheter. Her fikk jeg ingen som helst respons eller svar i det hele tatt!

Myndigheter og politikere er på sin side veldig oppmerksom på at det er behov for innovasjon og nyskapning både på helse og velferdsområdet.  Arbeidslivet flater ut, konkurransen om arbeidsplasser hardner til, og det et faresignal at noen grupper i befolkningen står i fare for å bli stigmatisert. Ungdommens fall fra skole, som sliter med problemer som gjør at de har vansker med å komme inn i arbeidslivet er en gruppe. Så er det kvinnene som har et uforklarlig høyt sykefravær, dessuten er det et problem med seniorene. De havner stadig nederst i bunken over de man ønsker å ha i arbeidslivet.

Når jeg leser myndighetenes forsknings – og innovasjonsstrategi for helse og omsorgssektoren, så lurer jeg på hvordan det står til med myndighetene egne evne til innovasjon når det stadig er reformer som blir løsningen på samfunnsproblem? For eksempel har myndighetene ikke invitert med en eneste alternativ behandlingsaktør med i utforming av innovasjonsstrategien for helse, til tross for at befolkningen bruker milliarder på alternativ behandling årlig. Kan det bli noe nytt når det er de samme aktørene som er med: Legemiddelindustrien, de tradisjonelle forskningsmiljøene og helsetjenesten selv?

Hvilke ledere våger å gå utenfor boksen i reformenes tid forresten? Offentlig sektor størkner stadig i mer rutiner og kontroll. I privat sektor henger vi etter med nyskapning, og konkurransen hardner til for næringslivet.  Paradokset er at man har stort behov for det motsatte, enn det som oppnås med dagens politikk. Ja det er all grunn til å våge noe nytt, alt å vinne kanskje? At leger på sykehusene også må være sekretærer, og at lærere også må være omsorgspersoner når skolehelsetjenesten er blitt rasjonalisert bort er eksempler på resultatet av maskintenkningen.

De gamle gode vaktmestere som før var spesialister til å fikse det meste på sitt felt, er i det offentlige for lengst blitt rasjonalisert bort sammen med tilsvarende funksjoner. På sykehjemmene har sykepleierne overtatt den funksjonen. Tidligere vaktmestere kan få lønn på NAV, sammen med mange små selvstendige næringsdrivende som kneler og må kaste inn håndkleet på grunn av kontrollregimer de ikke makter å følge. Det blir ikke noe nytt og  innovativt skapende av det.  Ikke rart det er så mange deprimerte mennesker.

Mennesker har behov for å skape og bruke sin kreative kompetanse sa Maslow, og tilla det viktighet som et av menneskets grunnleggende behov. La befolkningen få bedre muligheter til å bruke sin kreative kompetanse, ja så blir det også mer innovasjon og mindre behov for reformer kanskje? Kanskje det kan skje noen uventede og spennende kvantesprang som bringer utviklingen videre, hvis flere får mulighet til å slippe til, får støtte til det ved at myndighetene bruker penger på en ny måte enn lønn på NAV? Kanskje kan det også bidra til bedre folkehelse når folk får bruke sin erfaring og kreative kompetanse, og dermed dekket sitt behov for utvikling og vekst som menneske? Resultatene kan umulig bli dårligere enn erfaringene tilsier at de blir med myndighetenes reformfelle. Livet kan kanskje oppleves mer meningsfullt for flere selv om mange opplever å være tilfredse med det de har i dag.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Next practice, Organisasjoner

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – når det er arbeidsmiljøet som er sykt.

Illustrasjon arbeidsmiljø 2Illustrasjonsfoto 2014

Har du noen gang opplevd problemer i relasjoner på jobben slik at det har gått på helsa løs? Dårlig arbeidsmiljø og destruktiv lederatferd kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, og noen blir varig syke av det. Sykefravær på grunn av jobben er ikke lovlig av den grunn. Legen kan likevel være eneste støttespiller i en slik situasjon. Legen gir sykemelding, selv om ”jobbrelatert” egentlig ikke er sykemeldingsberettiget. Det som er synd er at det er enkeltindividet som må tåle å få en diagnose, selv om det kan være arbeidsplass eller ledelse som er sykt.

Det er helse i å kunne arbeide og være i aktivitet, men det kan være mye uhelse i et dårlig arbeidsmiljø. Dårlige relasjoner skaper de største innvendige sårene, og verst er det å ha dårlig relasjon til sjefen. Sjefen har makt og myndighet til å anerkjenne og påvirke ens omdømme og karriere. Så mye som 35% av langtidssykemeldte kan tilskrives dårlig ledelse og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer av ulike slag. Forskning viser at dårlig ledelse ofte får skure og gå over altfor lang tid, uten at det blir tatt tak i.  Årsaken kan være at ledere blir ulikt vurdert av overordnede og underordnede medarbeidere.

Mens ”vanlige pasienter” er sikret rett til nødvendig helsehjelp og henvisning til spesialister når det er et behov, er pasienter som utvikler helseplager på grunn av psykososial belastning på jobben, ikke sikret tilsvarende adekvat hjelp. Syke arbeidsmiljø er utenfor legens ansvar. Legen har dessuten taushetsplikt dersom pasienten ikke våger å være åpen om at sykefraværsårsak er arbeidsrelatert. Det representerer også en risiko å si ifra for en varsler. Undersøkelser viser at så få som 1 % opplever å bli belønnet for å si ifra, dessuten kan de risikere å tape inntekt.

Noen opplever at arbeidsplassens egen bedriftshelsetjeneste (BHT) heller ikke er til hjelp. BHT er en tjeneste som virksomheten kjøper. BHT kan ha større lojalitet mot en arbeidsgiver som betaler for dem, enn ansatte som sier ifra om problemer og har behov for hjelp.

Så hvilke muligheter har en ansatt da for å føle seg trygg? Åpenhet er selvfølgelig det beste, men betinger at det er en lydhør arbeidsgiver som èn kan ha tillit til.  Det beste alternativet for de som har lett for å få en ny jobb, er å søke seg vekk. Eldre arbeidstakere og ansatte med lav utdannelse er dårligere stilt. Et valgalternativ er derfor å ta imot legens diagnose, for å få hjelp ut av situasjonen selv om det er arbeidsplassen som er syk.

Vi kan lese om at ulike former for destruktiv atferd alltid har forekommet i mellommenneskelige relasjoner av ulik grad. Det er ikke så mye litteratur som tar for seg denne siden ved relasjoner og ledelse. Kanskje fordi samfunnet er mest fokusert på hvordan ledere og arbeidsmiljø kan drive organisasjoner mest mulig effektivt. Helsemessige konsekvenser av dårlig arbeidsmiljø og ledelse er på mange måter et tabu å snakke om. På en annen side burde dette være interessant, for alle har en eller annen gang erfart hvordan sterke negative følelser og atferd virker på en arbeidsplass. Det kan bidra til både redusert motivasjon og effektivitet i organisasjonen, og ledere påvirker sterkest.

Personer som har slitt med dårlige relasjoner og har våget å si ifra, har rapportert at de opplevde seg både sveket, mye frustrasjon og var mentalt utslitte. Undersøkelser har vist at de til og med kunne ha symptomer på posttraumatisk stress, vansker med å kontrollere gråt, at de hadde diffuse smerter i magen og var fysisk slitne. Annet kunne også være opplevelse av lavere tilhørighet til arbeidsplassen, konflikter mellom jobb og familieliv, og et generelt forhøyet stressnivå.

Det er med andre ord nok av symptomer å ta av for en lege som kan gi en nødvendig sykemelding gjennom å finne en diagnose. Dessverre er dette en kortsiktig hjelp både for den det gjelder som blir diagnostisert, og for arbeidsplassen der problemene ikke blir løst. La oss få myndigheter som våger å prøve ut nye forsøk som kan bidra til større åpenhet og adekvat hjelp.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Relasjoner

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet