Hvilken etikk og filosofi er knyttet til healing?

Spørsmålet om utdannelse for healere, har åpnet behov for en filosofisk og etisk refleksjon om healing. Healing har sin opprinnelse i flere tusen år gammel virksom utøvelse. Er det da nødvendig at healere i vår egen tid skal pålegges grunnmedisinsk kompetanse? Hvilken utdanning bør i tilfellet en healer ha?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium nr 2. 2018, forfatter Ingunn Brattlid, leder DNH

Filosofi

Mennesker har til alle tider forsøkt å finne svar på de dypeste gåtene i livet og i naturen om meningen og hvorfor vi er her. Helt siden tidenes morgen har nattehimmelens bestandighet og utilgjengelighet bidratt til menneskelig undring, om gud og andre overnaturlige vesener griper inn i verden og skaper en mening med det som skjer. Andre kan mene at svarene ligger i menneskets jordiske forankring og at vi har svarene rett foran oss som henvist til hverandres omsorg, kjærlighet og leve et liv i rettskaffenhet. I healing er det helheten som har betydning for helsen.

I filosofien er man også opptatt av helhet, sammenhenger og grunnprinsippene for menneskelig tilværelse og ideer om sjelen. Som fag grenser filosofien opp mot religion og religiøse trosretninger på den ene siden, og naturvitenskapelige «sannheter» i sin strengeste form på den andre siden. Mens religion er forkynnende om frelsen av menneskets sjel, tar filosofien grovt sett mer sikte på hvordan man selv kan undersøke og tilegne seg kvalitativ visdom om helse og mening, ved å forstå og utvikle visdom gjennom erfaringer fra relasjoner i eget liv. I norsk ordbok kan man lese at filosofi i ordets forstand ofte er definert som «kjærlighet til visdom». Filosofien om healing kan man finne både innen vestlig og østlig filosofi.

Den vestlige filosofien og healing

I vesten var det Hippokrates, også kalt «legekunstens far», en gresk lege (460-377 f.Kr.) man kan finne spor av healing. Hippokrates hadde en helhetlig tilnærming til behandling sitat: «Etter Hippokrates’ oppfatning var legens rolle først og fremst å påse at naturen selv sørget for kuren. Kroppen var utstyrt med selvkorrigerende mekanismer som måtte få best mulig anledning til å virke. Det viktigste er, ikke å skade, et glimrende behandlingsprinsipp datidas begrensete medisinske kunnskap tatt i betraktning (Welo, 2000). Selv om mye av hans prinsipper i behandling er forlatt innen legekunsten, så kan man gjenkjenne hans helhetlige tilnærming i healing.

Den vestlige filosofien har sin opprinnelse antikkens Hellas med de tre store tenkerne Sokrates, Platon og Aristoteles.Sokrates (ca 470-399 f.Kr) var opptatt av menneskelig refleksjon og handlinger for å leve et godt liv, sitat: Han oppmuntret mennesket til å tenke igjennom sine holdninger og standpunkter for å forstå hva de innebærer, og bruke sine egenskaper som menneske best mulig. Platon (427-347 f.Kr.) var den første som utarbeidet et filosofisk system som har dominert den vestlige filosofien i stor grad. Platon snakket om eksistensen av to virkeligheter, den sansbare virkelighet og formens virkelighet, sitat: «Den sansbare virkelighet får vi kunnskap om ved hjelp av sansene og følelsene, mens formenes virkelighet, den får vi kunnskap om ved tenkning. Siden formenes virkelighet er hierarkisk, kreves det mer – jo mer avanserte former man ønsket å komme i kontakt med. «Det Gode» er det bare de aller dyktigste filosofene som kan klare. Slik kontakt er bare mulig ved en mystisk opplevelse, og som forberedelse må man gå igjennom år med asketiske øvelser. Aristoteles (384-322 f.Kr.) som var elev av Platon, hevdet i motsetning til Platon at det ikke fantes noe «Det Gode» uavhengig av menneskelige behov. Aristoteles ville dessuten gjenreise fornuften som en metode for å oppnå kunnskap om denne verden, og mente at balanse var det ypperste man strever etter. Aristoteles mente likevel som Platon at formene eksisterer, sitat «men ikke uavhengig av tingene vi sanser, de eksisterer som en del av tingene.»

Den østlige filosofien og healing

Den østlige filosofien som inkluderer både indisk, japansk, kinesisk, koreansk og pakistansk filosofi har mange likheter med den vestlige filosofi. Verden ble forklart via universale mønstre, der det var mulig å forutse fremtidig hendelser ved hjelp av krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter. Hexagrammet, en 2800 år gammel spådomskunst er et eksempel på dette fra den kinesiske filosofien. Astrologien med opprinnelse fra Egypt, Mesopotamia, er en mange tusen år gammel studiet av forbindelser mellom himmellegemene og jorden (Norsk Ordbok). Sitat: «Astrologi er bygd på forestillingen om mønstre at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre.»

Innen den indiske filosofien strekker seg minst 3000 år tilbake i tid, og her finner man opprinnelse for healing gjennom Ayurveda. Ayurveda, et 5000 år gammelt indisk, helhetlig helsesystem både for å forebygge men også for å behandle sykdom, der man anser kroppen som en fysisk manifestasjon av bevissthet, sitat: «Ayurveda ligger mye nærmere opp til verdensbildet som beskrives av kvantefysikken enn klassisk fysikk og Ayurveda er derfor et forfriskende alternativ til det statiske verdensbilde som vi ofte finner i skolemedisinen.» Deepak Chopra (f. 1946), en indiskamerikansk legespesialist i indremedisin og endokrinologi er også talerør for, og praktiserer Ayurveda. Vedanta, også kalt for bevissthetsvitenskap er også en visdomstradisjon innen gammel indisk filosofi en metodikk for å undersøke ens opplevelser i hverdagen gjennom selvundersøkelser. Her har man hentet blant annet meditasjon og yoga. 

Hvor står healing i nåtidens filosofi og vitenskap?

Moderne naturvitenskap betrakter mange av de gamle vestlige og østlige filosofiske forestillingene som overtro, og mye av den helhetlige tenkningen om helse praktiseres heller ikke innenfor det spesialiserte helsesystemet vi har i dag. I Norge har healing ingen offisiell forankring innenfor noen av de faglige vitenskapstradisjonene, slik som de offentlige helseprofesjonene har (sykepleiere, leger, fysioterapeuter, sosionomer mm). Healing er heller ikke anerkjent som en komplementær behandling til skolemedisinen. Likevel skjer det nyere forskning som man ikke lenger kan overse, som bidrar til at flere også innen skolemedisinen anerkjenner kraften av healing og har invitert healing inn som en komplementær behandling. I flere land blant annet USA, Australia og England, gjøres det forsøk på å finne forklaringsmodeller for healing og dermed en «vitenskapelig boks» som healing kan passe inn i. Også i Norge finnes det flere innen det offentlige helsevesenet som har fått øynene opp for verdien av urgammel kunnskap om healing. Mange av medlemmene til DNH har sin bakgrunn fra det offentlige helsevesenet, men sier at de finner det vanskelig å jobbe innenfor system som behandler mennesket i et reduksjonistisk bilde.

Healing har dype røtter innen både vestlig og østlig kultur, religion, filosofi og legekunst. Kanskje kan man finne forklaring for hva som skjer i en healing innen nyere forskning av kvantefysikken og kjemi? Her gjenstår mye forskning for å avdekke virkningsmekanismen i healing. Personlig tror jeg at menneskeheten står overfor store oppdagelser som kan prege vårt syn på healing, helse og sykdom i tiden fremover også i Norge, når jeg ser engasjementet og åpenheten for healing i andre land. Healing er et ord som betyr å gjøre hel, og betyr at vi daglig tar vare på både vårt ytre og indre liv. Det er en flyt og gjensidig påvirkning imellom det ytre og det indre har filosofen og nyere forskning og forklaringsmodell innen bevissthetsmedisin vist (Mc Taggart, 2012). For DNH gjelder både forankring i gammel visdom, og samtidig være åpen for ny kunnskap som avdekker årsakssammenhenger. Lynne MC Taggart skriver i sin bok «Den usynlige veven», sitat: «alt synes dypest sett å være forbundet, og flere ledende forskere ser ut til å være på sporet av et nytt verdensbilde.» Vi er alle en del av et felles energisystem, en vev av pulserende energi som danner en helhet, som setter søkelyset både på fysikk, medisin, psykologi og religion, alt på en og samme gang. Det kreves nye forskningsmetoder og en ny virkelighetsforståelse for å kunne forklare virkningsmekanismen av healing. Så lenge man ikke er kommet dit er jeg skeptisk til tanken om å binde healing fast til nåtidens skolemedisinske helseutdannelse, og at det kan utvikle seg et utøvermonopol kun for offentlige helseutdannede å utøve healing. Gammel vestlig og østlig filosofi har vist oss at healing rommer så mye mer enn hva den skolemedisinske utdannelsen kan tilføre.

Etikk er viktig i healing

Enkeltmenneskets rett til selvbestemmelse, og autonomi er en vesentlig holdning i healing. Autonomi handler om, sitat: « Å ta styring i eget liv, med det som innebærer å trå frem med seg selv og egne meninger.» Det Norske healerforbundet har etiske retningslinjer som ivaretar klientens autonomi som alle medlemmer er forpliktet til å følge. Klienten har rett til å bestemme over seg selv og sin kropp.

Det skjer noe i relasjonen mellom healer og klient og mellom mennesker og forbindelsen til alt liv. Etikken har derfor vært en del av filosofien og har en sentral plass i relasjoner mellom mennesker. Som mennesker påvirkes vi alle av hverandre. Man er ikke enten frie eller tilknyttet andre, man er begge deler samtidig. Platon mente blant annet i sin filosofi og etikk at, sitat: «den etiske dyktigheten består av visdomsevnen til å betrakte livet som en helhet.» I nyere etikk er ofte idealet at fornuften skal kontrollere følelsene, fordi følelser vil forkludre den moralske avgjørelsen (Fridman 2000). I slik fornuftsmessig etikk blir spørsmålet ofte, sitat: «Hvem har rett på hva, eller hva er mest nyttig?» Lov om alternativ behandling av sykdom Lov 2003-06-27 nr 64 som regulerer utøvelse av alternativ behandling og skal bidra til forsvarlig drift og sikkerhet for klientene er et bidrag innen denne etikken. DNH`s etiske regelverk på 13 punkter, er utledet av lovens plikter og pålegg (DNH etiske reglement).

Den feministiske etikk som stort sett har blitt skjøvet ut av den etiske moralske sfære, er imidlertid også en viktig del av en moralsk avgjørelse (Fridman 2000), noe DNH støtter, sitat: «I tillegg til fornuftsmessig etikk legger den feministiske etikken vekt på omsorg og empati, varhet overfor andres reaksjoner og situasjon, vekt på relasjoner til andre. Etiske spørsmål oppstår ofte i asymmetriske relasjoner hvor de handlende er avhengige av hverandre, og maktforholdet er skjevt. I omsorgsetikken spør man heller: Hva trenger den andre for å kunne vokse og utvikle seg, og hvordan kan vi bistå med dette på en måte som gjør at relasjonen opprettholdes og utvikler seg på en god måte?» (Fridman 2000)

VEKS-fag ivaretar filosofisk og etisk kompetanse

VEKS-fag som er vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn, er et opplæringskrav som alle medlemmer som vil registrere seg som alternativ behandler i Brønnøysund forplikter seg til å gjennomføre. Kravet for omfanget av VEKS opplæring er i dag på 50 timer pluss innlevering av en skriftlig refleksjonsoppgave. Dersom myndighetene insisterer på at healere skal pålegges en utdannelse, så mener DNH at det er innen disse fagene man eventuelt kan utvide forventningene.

Mange av forbundets healere bruker reading og sin intuisjon (opplyst med glimt av kunnskap), egen indre erkjennelse, og fornemmelser i kommunikasjon med klienten. Noen healere sier de mottar informasjon gjennom klientens energisystem om årsaker og sykdommer til klientens helseplager. DNH er meget opptatt av etikk og kommunikasjon, for det er ikke nødvendigvis etisk kommunikasjon å formidle alle de informasjoner og beskjeder man mottar. I artikkel Nr. 6-18: vil intuisjon og healingkommunikasjon være et eget tema.

Trenger healere medisinsk grunnfag?

De skolemedisinske fagene tar utgangspunkt i å forklare sykdommer (patogenese), de sykelige prosessene i kroppen og medisin. En kvakksalver er en person som driver legevirksomhet uten faglig utdanning eller autorisasjon (Wikipedia). DNH`s holdning er å definere seg bort fra dagens spesialiserte medisin, og la skolemedisinen få være eksperter på dette området. Med dagens lovverk er det mulighet for at Healing kan være en komplementær helsefremmende behandling til det spesialiserte behandlingsperspektivet. Sosiologen Antonovsky (2000) har gjennom sin teori om det som produserer helse (salutogenese) bidratt til å rette fokus mot en utvidet helseforståelse i motsetning til å forstå sykdom, sitat: «Det helsefremmende danner et rom for kunnskap, tema som forholdet mellom kropp og sinn, forebygging og meningsfull sammenheng. Healing er pr. definisjon å bli hel. Det kreves et åpent filosofisk sinn for å utforske virkeligheten, åndelig erkjennelse og helbredelse.»

DNH`s medlemmer vedtok enstemmig på landsmøtet i 2011 og gå imot obligatorisk grunnmedisinsk opplæring for healere. Mange medlemmer i DNH ønsker ikke å bli opphengt i medisin, og deres klienters sykdommer. De ønsker ikke å vite hva som feiler en klient som kommer til behandling av respekt for at healingenergien går dit den skal. Det som er viktig er å møte klienten på en respektfull måte, skape ro og tillit i relasjonen til klienten er landsstyrets mening.

Hva mener jeg?

I rolle som leder for DNH opplever jeg at DNH har en viktig rolle i å holde kunnskapsutviklingen åpen. For DNH er det viktig å være i flyt og inkludere det mystiske som bidrar til at mennesket vil fortsette å undre seg over verdens mysterier, og fortsatt finne filosofisk kjærlighet til visdom i årene som ligger fremover. Som alternativ organisasjon ønsker DNH å inspirere. Som healere mener jeg vi sammen har et særlig ansvar for å fremme åpenhet om mystiske erfaringer og fortsette å dele for våre klienters skyld. Det er så ufattelig mye mer visdom om helse å hente ned i den livsveven vi alle er en del av.

Filosofien bidrar til å løfte bevissthet pleier jeg å si når jeg snakker om healing til andre. Den aller beste kunnskapen om egen helse kan vi finne gjennom å filosofere over eget liv og dele kunnskap og hente erfaring fra andre. Healeren som filosof har evne til å støtte klientens drømmer om helse og et godt liv. Filosofen Platon har lært oss at det er mulig å oppnå kontakt med en utvidet virkelighet der klientens blåkopi av perfekte former eksisterer. Når healeren oppnår og kanaliserer det perfekte, ja så er det også mulig for pasienten å tro og gjenopprette sin egen forbindelse og transformere sitt liv og sykdom til helse mener jeg. Opplever klienten i tillegg empati og trygghet i relasjonen til healeren og får ta del i den energimessige boost healeren overfører og kanaliserer, ja så kan alt være mulig og klienten kan gi slipp på sin uhelse.

Dette enkle har virket i flere tusener av år, og gode healere har klart seg uten inngående kunnskap om kroppens fysiologi. Det Norske Healerforbundet`s standpunkt er at healere ikke har behov for grunnfag i kroppens anatomi og fysiologi. Et av forbundets medlemmer sa til meg, sitat: «Jeg spør aldri om pasientens plager. Dersom jeg får vite om det, så er jeg redd for at både klienten og jeg kan bli hengende fast, istedenfor å gi slipp og komme videre ut over redusert helse». DNH anerkjenner menneskets tilknytning til kilden for helbredende livskraft, for mennesket har også evne til å helbrede seg selv. Et enkelt eksempel er at et sår vil gro fordi kroppens egen energi mobiliserer og reparerer.

Med det nye verdensbildet som er DNH`s filosofiske forankring i en felles kilde blir det meningsløst å redusere healere til å skulle ha en medisinsk grunnkompetanse for å praktisere. DNH anser et slikt krav tvert imot som et uttrykk for de delinteressene som dagens vitenskapelige paradigme gir uttrykk for. Healing kan ikke innplasseres hverken i medisin, fysikk, religion eller filosofien alene. Det finnes forskere over hele verden som arbeider med å utvikle en ny teori og et nytt verdensbilde som kan føre til en revolusjon innen helse og fysikk, for å sitere Arthur C. Clarke: «When will the real space age begin?»

 

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Filosofi om healing, Healing, Helbredelse, medmenneskelighet, Menneskelsyn, Spiritualitet, Utvikling av bevissthet

Hva er Healing?

Healing betyr helbredelse, å gjøre hel. Men hva er healing? Hva vil det si å bli helbredet og hvordan og hvorfor virker det? Er healing evner alle har, er det metoder man kan lære, eller er healing en nådegave som er forbeholdt noen få personer som har evne til å være en kanal for en gudommelig kilde med helsefremmende energi?

Denne artikkelen sto på trykk i Magasinet Medium Nr.1 2018: Forfatter Ingunn Brattlid, leder DNH

Healing er både metoder, energibehandling og meditasjon/intuisjon

Det finnes flere definisjoner av hva healing er. Aarbakkeutvalget, en norsk utredning av alternativ medisin i 1998 (NOU 1998: 21 Kapittel 6) beskriver healing blant annet som metoder, sitat: «Healing omfatter metoder hvor utøveren har en intensjon om å hjelpe med konsentrasjon, berøring, eller bevegelse i energifeltet.

Reiki healing defineres som en metode formidlet av den japanske healeren Mikao Usui (1865), sitat: «Reiki betyr «universell livsenergi som er en harmoniserende energi som aktiveres i hendene.» Den originale Reiki-håndboken er illustrert med ulike håndposisjoner og håndstillinger for et stort utvalg av forskjellige helseplager.

Universell hvit tids healing formidlet av Channie West (1996) tar utgangspunkt i menneskets energiutstråling i auraen, sitat: «Sykdom kan leses i auraen som mangel på vibrasjoner, frekvenser, toner og farger. «Hvit tids healing går tilbake i tid til før skaden oppsto… hvit tid defineres som nåtid, fortid og fremtid i en enhet… «Hvit tid skapes av seks separate energier som danner en syvende.» Så kan «kraften» ta bort smerten i nåtid og framtid.» «Man fyller opp spesielle tomrom i kroppen med hvit tids kvalitet» – med dette kan en øvet person dematerialisere seg.. finne lindring ved smerter og en styrking av kroppens selvhelbredende prosesser.

ThetaHealing skjer med utgangspunkt i meditasjonstreningsteknikker basert på åndelig filosofi om hvordan man kan forbedre utvikling av sinn, kropp og ånd (www.thetahealing.com), sitat: «Thetahealing tar utgangspunkt i at menneskets hjerne har fem hovedfrekvens hjernebølger: Beta, Alpha, Theta, Delta og Gamma. Disse hjernebølgene er i konstant bevegelse, hjernen produserer konsistente bølger i alle frekvenser. Thetafrekvensen er en tilstand i sinnet som ansees for å et utgangspunkt for å skape og forandre virkeligheten. Gjennom meditasjonsteknikkene lærer man å bruke sin naturlige intuisjon til å endre sine hjernebølger til Theta nivå. Gjennom å være på Theta hjernebølgen kan healeren observere at en fysisk eller en følelsesmessig healing gjøres.»
Aarbakkeutvalget la vekt på at healing forklares ut ifra healerens – og dennes kulturelle virkelighetsforståelse, sitat «De ulike forklaringsmodeller har det til felles at de har basis i en spirituell virkelighetsforståelse og/eller en forståelse av mennesket som et bioenergetisk vesen. Fra alle kulturer kjenner man forestillingen om en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv og som har innvirkning på alle livsprosesser. I Kina kalles denne kraften chi, i Japan reiki, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft, energeia eller ånd.

Kunnskapsutvikling om healing

Det har skjedd en kunnskapsutvikling om healing siden den norske utredningen for 20 år siden. Jack Angelo (2007) beskriver healing som en legevitenskap, sitat: «Healing er legevitenskap basert på subtile energier med et sjelelig eller et åndelig grunnlag. Metodeologien har oppstått fra premisset om at all energi har en åndelig opprinnelse at all energi er ånd. Ved å arbeide med det subtile energisystemet med strømningene av disse energiene er healing den eneste komplementære terapiformen som har utviklet en vitenskap omkring det eteriske.»

Dr. Eric Pearl er en som har bidratt med kunnskap om healing (www.thereconnection.com). For Pearl startet det med at pasienter i hans kiropraktor praksis begynte å rapportere helbredelser da han bare holdt hendene i nærheten av dem, uten at han fysisk berørte dem. Gjennom Dr. Pearls forskning, hans egen erfaring og oppdagelsesreise definerte han «Reconnective Healing.», sitat: « Reconnective Healing er der vi begynner prosessen med å oppleve vår egen evne til å få tilgang til feltet for den uendelige forsyningen av energi, lys og informasjon, for å tillate en regenerering tilbake til en optimal balanse på alle nivåer; Mentalt, fysisk, følelsesmessig og åndelig.» I motsetning til annen type av healing som mer legger vekt på metoder, mener Pearl at Reconnective Healing kan praktiseres uten komplisert teknikk eller utførlig ritual.

Dr. William Tiller, professor emeritus ved Standford Universitetet, har gjort mengder med studier og forskning som dreier seg om menneskenes evner. Dr. Tiller har i tillegg påvist at mennesker kan, med sin frie vilje og bevissthet påvirke energien rundt seg. Tiller har også utviklet en spesielt sensitiv Geigerteller som kalles en Intention Imprinted Eletrical Device (IIED). En IIED maskin kan brukes til å måle med ekstrem nøyaktighet. Tiller har påvist at hendene til healere som Reiki-mastere og andre svært kompetente healere har energetiske egenskaper som viser at de øker energien hos de som blir healet. Healerens hender utstrålte frekvenser av infrarød stråling tilsvarende 1-4,5 mikroner i bølgelengde.

Du kan lære teknikker for selvhealing.

Helbredelse er pr definisjon i Nors ordbok, sitat «Å bli frisk fra en sykdom eller å gjøre noen frisk («helbred» betyr «helse» eller «sunnhet»)». Ordet helbredelse brukes særlig i forbindelse med åndelighet, bønn og håndspåleggelse som ved healing.

Bruce H Lipton PhD er en anerkjent forsker innen stamcellebiologi som er internasjonalt kjent for å bygge bro mellom vitenskap og ånd. Lipton har beskrevet at man oppnår healing i kroppen ved å slutte å lytte til underbevisstheten og begynne å leve i nåtiden. Hans fordypede forståelse av cellebiologi avdekket mekanismene av hvordan sinnet kontrollerer kroppsfunksjonene, og indikerte eksistensen av en udødelig ånd. Lipton skriver på sin hjemmeside om healing av kroppen som han mener man kan oppnå selv gjennom 3 minutters meditasjon 3 ganger daglig, sitat: «Ditt sinn styrer din biologi … du kan bidra til å bryte den ubevisste lyttingen man ofte har til tankeprogrammer fra egen underbevissthet. Etter hvert som oppfatningen din endres, endrer du meldingen til nervesystemets kommunikasjon med din kropps celler.» Lipton snakker også om placebo-effekten og at det er dette selvhealing handler om, sitat: «.. sinnet ditt tror pillen vil fungere og det gjør den.»

Daniel Benor en amerikansk psykiater (2001) er kjent for å ha vurdert mye forsking på healing. Han hevder at healing er blant de best dokumenterte alternative behandlingsformene. Han viser til at healing har dokumentert effekt både på smerter, blodtrykk, depresjon, angst men også på sårheling. En hovedutfordring ved å få belyst hva healing er, er ikke mangel på forskning og dokumentasjon for at healing virker, men mangel på å bli enig om forklaringsmodeller og forskningsmetoder mener Benor. En av Aarbakkeutvalgets konklusjoner i sin utredning for 20 år siden var det samme, så på dette området ser det ut til at tiden har stått stille i Norge har Aarbakke uttalt selv. 

Healingevner er kjærlighet til andre

Jack Angelo skriver om healingens opprinnelse, sitat: «Healingens historie starter med menneskets iboende intensjon om å gi omsorg.» DNH anser kjærlighet og empati for andre som sentrale personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. I den mellommenneskelige prosessen er DNH opptatt av å anerkjenne klienten som en autoritet i forhold til hennes/hans helseopplevelse. Healeren fungerer først og fremst som en kanal for energi ved å sette seg selv og sitt ego til side. På denne måten bidrar healeren til å skape et miljø, og formidler dermed en god intensjon om å hjelpe som igjen bidrar til at klienten slapper av og healingen kan skje i klienten.

Healing er en god intensjon

Adam skriver i sin bok om energihealing (2003) om betydningen av en god intensjon og at en slik intensjon er utgangspunktet for å kunne forløse healingenergien. Adam oppdaget nettopp sin spesielle healingevne da han med god intensjon la sine hender på morens hode da hun hadde store smerter uten å vite at han kunne hjelpe eller ville hjelpe sin mor, sitat: « Å se at en jeg var glad i hadde det vondt var den inspirasjonen jeg trengte for å reagere uten å tenke på om jeg kunne eller ikke kunne hjelpe om det overhodet var mulig.» Videre skriver Adam hva som skjedde da han la hendene på hodet hennes, sitat: «Hun slappet av og jeg følte at smerten forlot kroppen hennes og gikk inn i meg….jeg hadde absorbert hennes smerte og tatt den inn over meg som min.»

DNH legger stor vekt på etikk og kommunikasjon som sentralt i den mellommenneskelige prosessen mellom healer og klient. En healer har et ansvar for forsvarlighet, omtanke og respekt for dem som søker hjelp. Dersom klienter søker svar på hva healing er så har DNH har vedtektsfestet etiske retningslinjer med den hensikt å regulere healerens virksomhet.

DNH har bidratt til å skape bedre forståelse av hva healing er 

Healere har jamfør Lov om alternativ behandling (2004) ikke lov til å gi løfte om lindring eller helbredelse, og må informere klienten om at healing ikke erstatter kvalifisert medisinsk behandling. I 1996 før denne loven tredde i kraft tok DNH kontakt med Sosial- og helsedepartementet om fortolkning av Kvakksalverloven (Wikipedia, sitat: «Den tidligste lovregulering av kvakksalveri var rettet mot omreisende leger. Etter at legeutdanning i den vestlige verden ble standardisert og legene ble autorisert ble begrepet etter hvert brukt som en nedlatende betegnelse på folkelige helbredere.)» DNH spurte departementet om det var hele pasienten eller kun den isolerte sykdommen som var underlagt det medisinske monopolet. DNH viste til at healing i sin natur er en helsefremmende prosess orientert mot å styrke hele personen, ikke mot isolerte medisinske tilstander. Departementet svar, sitat: «I den konkrete vurderingen av om behandlingen omfattes av forbudet, vektlegges hvor nær sammenhengen mellom behandlingen og kreftsykdommen er, herunder hva som er formålet med behandlingen» (Sosial- og helsedepartementet, brev til Det Norske Healerforbundet datert 05.11.96). Etter dette ble DNH omhyggelige med å presisere at healing ikke var orientert mot behandling av spesifikk sykdom, men at healing er en helhetlig mellommenneskelig prosess.

Healing og håndspåleggelse

Helbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i kulturer siden førhistorisk tid, og har også vært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis som en tid også ble forbudt. (Jonannessen, B, 2008), sitat: «Fra middelalderen av ble håndspåleggelse forbudt praktisert av lekfolk, og håndspåleggere og lekfolk utenfor kirken ble forfulgt som kjettere og hekser. En del stater i USA har fremdeles lovfestet prestemonopol på «helbredelse», og England opphevet sin hekselovgivning så sent som på 1950-tallet.

I følge Aarbakkeutvalget (NoU 1998) kom healing i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet, parallelt med den voksende interessen som skjedde for alternativmedisinske behandlingsformer, sitat. «I følge utøverne kan dette involvere kontakt med en ekstern guddommelig helbredende livsenergi eller spesielle evner/krefter som utøveren selv er i besittelse av.» Her beskrives healing som særskilte helbrederevner, ikke på teoretisk kunnskap. Mange mener at evnen er et menneskelig potensiale som de fleste kan utvikle i forskjellig grad.

Healing – det store bildet

Gjennom min rolle som leder for DNH og tidligere lederroller har jeg alltid vært drevet av et indre glødende idealistisk engasjement for healing på et samfunns og gruppenivå. Fortsatt eksisterer tabuer som venter på forløsning gjennom medfølelse og kunnskap. Healing på samfunnsnivå er for meg kommunikasjon, nettopp med det formål å forløse hjertets visdom om tabubelagte sammenhenger. Min måte å skape healing på har vært å kommunisere åpent det jeg ser. Først da er det mulig å bygge broer og skape dialog på tvers av gamle kulturelle skillelinjer. Å trenge igjennom låste stivnede kulturer med ny bevissthet, ser jeg kan medføre en dominoeffekt av healing som når mange. Dypest sett er alt forbundet i en usynlig vev (MCTaggart 2012) Erfaring fra healing har lært meg at frigjøring av blokkert energi utløser dypere forståelser og gammel frykt. Dette kan danne grunnlag for å skape nye sosiale former og mønster basert på andre verdier enn de som tjener samfunnet i dag.

Vi kan alle bidra til å heve bevissthet/gi healing gjennom å kommunisere vår sannhet og visdom, er min holdning. Åpen kommunikasjon kan påvirke nære relasjoner og vår familie, og skape bevegelser som gjør at fordommer brister på arbeidsplasser og i samfunnet. Ved å «bruke våre vinger» og uttrykke vår kjærlighet til naturen, dyrene, menneskene uten at det går på bekostning av liv, men i forståelse for harmonisk sammenheng, bidrar vi alle til healing i samfunnet.

 

Kilder:

  • Adam (2008) «Energihealing» Cappelen Damm AS
  • Angelo, Jack (2007) «Healing, om den helbredende kraften i dine hender» NW Damm &Sønn
  • Angelo, Jack (2010) «Fjernhealing» NW Damm &Sønn
  • Benor, Daniel J.Dr. (1995) «Spirituel Healing: A Unifying Influence in Complementary Therapies». Complement Ther Med 1995; 3: 234-238
  • Benor, Daniel J. (2001) Spiritual healing: scientific validation of a healing revolution. Healing research: Volume I. Southfield: Vision Publications.
  • Det Norske Healerforbundet (2013): Vedtekter revidert
  • Jonannessen, B. (2008). Komplementær og alternativ behandling. En grunnbok for sykepleiere. Gyldendal Akademisk, Oslo. (Kapittel 8: Healing)
  • Lipton, Bruce mf (2014): DVD The living Matrix, den nye vitenskapen om helbredelse
  • McTaggart, Lynne (2012): Den usynlige veven. Flux forlag 1. utgave.1 opplag
  • Pearl Eric: http://www.thereconnection.com/eric-pearl/
  • www.thetahealing.com
  • West, Channie (1996) En engels dagbok isbn 91-630-9791-5 kontakt adr. angitt: «CHANNIES BOK», BOX 43, S-186 03 BROTTSBY
  • Regjeringen Aarbakkeutvalget NoU (1998, kap 6)
  • Schwartz, Gary Ph.D (2001)  Science and The Reconnection;  Bioenergetic studies Conducted on Reconnective Healing Practitioners & Those Being Treated. University of Arizona, Director Laboratory for the Advances in Consciousnesss and Health.
  •  Schwartz, Gary E. & Linda G. Russek (1997). «Dynamical Energy Systems and Modern Physics: Fostering the Science and Spirit of Complementary and Alternative Medicine».
    Alternative Therapies 1997; 3: 46-56

 

 

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Healing, Helbredelse, medmenneskelighet, Menneskelsyn, Spiritualitet

Healing – stimulerer selvhelbredelse.

Bildet: Mallorca 14. september 2017

På tross av kunnskap om mennesket bestående av både fysisk, psykisk, relasjonell og åndelige dimensjoner, eksisterer det fortsatt meninger om at det bør stilles fagkrav til healere innen anatomi og fysiologi. Det er å håpe at forskningsbasert kunnskap som definerer mennesket som noe mer enn sin biologi, kan bidra til økt forståelse av healing. Et menneske må sees i en bredere faglig sammenheng, for å kunne akseptere erfaringer om at healing bidrar til å stimulere klientens selvhelbredelse.

 

De siste 20 årene har et reduksjonistisk syn på mennesket som er forbundet med naturvitenskaplige metoder og behandle mennesket som en kropp begynt å slå sprekker. Ny solid, fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn kropp og biologi. Mennesket er en helhet, og mennesket kan påvirke sin kropp gjennom sinnet, følelser og sin tro.

Vitenskapen har også konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer, relasjoner, opplevelsen av mening og menneskets tro. Hvordan «tro» kan flytte fjell når det gjelder helse og sykdom er det forsket mye på og placeboeffekten er bevist som en del av selvhelbredelseskunsten som kan skje.

Healing er en helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livskvalitet så vel fysisk, psykisk som åndelig. Healing er en naturlig metode hvor det er klientens indre, selvlegende prosesser som blir virksomme. Ofte forbinder man healing med energi og de varme hendene, men healing handler også om kommunikasjon og anerkjennelse av klienten.

En healer har utviklet sin bevissthet til å oppfatte klienten ut over sin kropp, og fornemmer eller ser klientens energifelt. Energifeltet avbilder både kroppens vitalitet, følelses -og tankestrukturer. Gjennom å bruke sin sensitivitet kan healeren merke og fornemme om klienten har ubalanser i sine energifelt, men klienten er selv en autoritet i forhold til opplevelse av egen helse og livssituasjon som er utgangspunktet for healingprosessen.

Det Norske Healerforbundet stiller krav til sine medlemmer. Blant annet faglig kunnskap om etikk og klientkommunikasjon hvis de vil bestå forbundets godkjenningsordning. Hvilke fagkrav som skal stilles til healere, er det forbundene selv som har myndighet til å bestemme, i henhold til Forskrift om frivillig registerordning.

Healeren kanaliserer energi slik at klientens egne selvhelbredende krefter blir mobilisert som motvekt til utfordringer eller sykdom i livet. På det indre plan kan klienten føle at der hvor det før var indre uro og smerte, er noe blitt leget. Av denne grunn er både healing og flere andre helsefremmende tilbud som for eksempel meditasjon, yoga og terapeutisk touch integrert i flere sykehus blant annet i England, Island, Nederland og USA. Formålet er å mobilisere kroppens egne selvhelbredende krefter som motvekt til medisinsk behandling, for eksempel cellegift i kreftbehandling som kan virke nedbrytende på kroppen. I England har healing fått en etablert posisjon i forhold til helsevesenet. Engelske leger som har ansatt healere i sin allmennpraksis beskriver healing som et naturlig fenomen som har bred terapeutisk verdi, er uten bivirkninger og kan benyttes komplementært til enhver annen terapi ved å styrke naturlige selvhelbredelsesmekanismer. I Norge tillater statens helsetilsyn komplementær alternativ medisin på sykehus i brev av 30. Oktober 1995 under forutsetning at pasienten ønsker det.

Det kan være problematisk at healing juridisk sett i Norge er definert som en alternativ behandling i henhold til Lov om alternativ behandling av sykdom. Healing er å bevare og forbedre helse, ikke behandle og kurere sykdom. Salutogenese er læren om helsefremming som en motvekt til patogenese som vektlegger risikofaktorer og årsaker til sykdom. Salutogenese vektlegger fire områder i menneskers liv: Indre følelsesliv, mellommenneskelige relasjoner, daglige aktiviteter og eksistensielle spørsmål av å oppleve mening som til sammen representerer en helhetlig opplevelse som kan gi helse eller sykdom. DNH har tatt til orde for at det er behov for en juridisk tydeliggjøring og avgrensning av behandling av sykdom opp mot helsefremming. I dag er dette ikke er klart for andre enn helsepersonell som er underlagt helsepersonelloven.

Alle former for healing som en helsefremmende prosess er basert mye på hvordan healeren kanaliserer og bruker seg selv slik at healingenergien strømmer igjennom. En healer kan bruke ord som for eksempel «å klikke seg selv på plass» «å tømme seg», «hente ned energi» og «jorde seg». Mange mennesker gjør det automatisk og ubevisst gjennom dagen.

Det hadde vært å håpe at myndighetene gikk i dialog med de alternative forbundene om hvilke fagkrav som bør stilles til healere. Videre bør klientens opplever av healing anerkjennes. Uten kunnskapsbasert forskning på hva som skjer i relasjon til klienten vil healing forbli en taus viten av erfaringer om hvordan healing stimulerer klientens selvhelbredelse.

Referanser:

  • «Hva er healing» Det Norske Healerforbundets vedtekter, Revidert utgave 2012
  • «The new mind/body healing program. Dacher, Elliott S.: PNI Paragon House, New York 1993.
  • «Menneskets biologi – mettet med erfaring» Getz L, Kirkengen AL, Ulvestad E. Publisert: 8. april 2011, No. 7, 8. april 2011, Tidsskrift Norske Legeforening 2011 131:683-7
  • «Salutogenese og empowerment i allmennmedisinsk perspektiv» Walseth LT, Malterud K No. 1, 8. januar 2004 Tidsskrift Norske Legeforeningen 2004 124:65-6
  • Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Langeland, E. (2009). Sykepleien Forskning, 4, 288-296
  • «Regeringen vill bygga broar mellan skol- och alternativmedicin» http://www.regeringen.se/rattsdokument/kommittedirektiv/2017/04/dir.201743/
  • «Lov om alternativ behandling av sykdom mv.» LOV-2003-06-27-64 Helse- og omsorgsdepartementet
  • «Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling» https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-12-11-1500?q=Forskrift om frivillig registerordning

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Healing, Helbredelse, Spiritualitet

Om spiritualitet og åndelighet.

Bildet: Mallorca, Pollenca 13.september 2017, Ingunn Brattlid

Noen tror at spiritualitet har med mediumskap å gjøre, evne til å kunne spå andre, se spøkelser eller kanalisere healende energi, men nei, det er ikke nødvendigvis spiritualitet.

Spiritualitet eller spirituell intelligens (SQ) handler om evne til å kunne forstå helheter, se sammenhenger, se mønster og se mening i tilværelsens situasjoner. SQ utvikles gjennom å leve livet, få erfaring, gjennom møter med – og  relasjoner til andre. Det er de relasjonene som svir mest. Våger man å være ærlig, åpen og snakke ut fra den etiske og moralske bevissthetfra dypet i sitt hjertet, bidrar det til kvantesprang i SQ. Man utvikler intuisjonen, et tegn på og en egenskap ved spirituell intelligens. Man kan forbedre sin intuisjon gjennom å leve sitt liv gjennom hjertets bevissthet.

Hva med mediumskapet, å kunne spå, kanalisere og heale andre? Slike evner krysser grensen for spirituell intelligens, og blir fortsatt oppfattet som overnaturlig eller blir hånet som bullshit. Det er fordi forskerne har problemer med å kunne måle, veie og finne bevis for slike evner. Innen religion er evner til å heale, kanalisere og fungere som et medium knyttet til det åndelige. I bibelen er slike evner beskrevet som nådegaver, som Gud tilbyr alle mennesker gjennom ånden slik at alle kan få en mulighet til å bruke slike nådegaver til å tjene og hjelpe andre mennesker. Det er ikke alle som vil åpne seg for å bruke åndens nådegaver for å beskrive det på denne måten.

Både utvikling av spirituell intelligens og nådegaver begynner med evnen til å bruke hjertet. Hjertet er i bruk når man er åpen i møtet med naturen, dyr, og mennesker. Mange har låst av sitt hjerte fordi de er redde, har frykt for å bli såret eller for å kjenne på følelser som strømmer gjennom en. Det kan oppleves voldsomt og så sterkt at noen tror at de dør.

Et godt sted å begynne å trene på å åpne hjertet er å gå ut i naturen. Det kan oppleves litt mer trygt å åpne seg for å ta inn lyder, lukter og synet av vakre landskap når andre ikke er tilstede.  Uten den emosjonelle intelligensen – evnen til å sette seg inn i både egne og andres følelser og forstå andre menneskers situasjon og annet liv gjennom empati, begrenser man sin egen spirituelle utvikling derfor er det et godt sted å trene på å åpne seg ute i naturen. Gjennom hjertet utvikles evnen til å bytte rolle, leve seg inn i – og sette seg inn i både egen og andres situasjon. Dette kan man øve på og lære. Er man utrygg og det blir for voldsomt når man åpner opp, så lær av en som har erfaring. Hensikten med å åpne hjertet er ikke å miste seg selv og sin integritet i relasjonen til andre, men å bruke erfaringene til å utvikle sin spirituelle intelligens.

De fleste har hørt barn som undrer seg og vil vite. De spør «hvorfor». Barn trosser og tøyer regler, og utfordrer de rammer som voksne har satt for dem. Barn plukker ting fra hverandre og setter ting sammen på nye måter, og de gråter dersom du gråter. Mange barn øver seg på å forstå helheter, bruke sin SQ i problemløsning og kreativitet. Mange barn er også naturlig åpne for åndens bevissthet, men kan bli stengt av når barnet møter den voksne verdens regler og krav.

Som voksne har man mulighet til å åpne opp for det som ble avstengt som liten. Hjertets dybde, den spirituelle nysgjerrigheten til å gå inn i nye situasjoner, relasjoner, og fortsatt utvikle sin forståelse for mønster og sammenhenger. Til slutt kan man si ja til å ta imot- og bruke de nådegaver som kommer til en gjennom ånden. Livet er en prosess av konstant givende utvikling.

Leave a Comment

Filed under Alternativ behandling, Spiritualitet, Utvikling av bevissthet

Meditasjon for alle.

Meditasjonsgruppe 2016-3

https://www.facebook.com/events/878999585540417/https://www.facebook.com/events/878999585540417/

Leave a Comment

Filed under Utvikling av bevissthet

Et møte mellom det strategiske og det kommunikative

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Ledelse er avgjørende for at et møte mellom det strategisk (politisk besluttende) og det kommunikative (administrative ledere og ansatte med praksisnær erfaring ideer og kreativitet) skal finne sted.

Leave a Comment

Filed under Uncategorized

Flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender.

Illustrasjon 011Illustrasjonsfoto 2014

Det sier seg selv at mistrivsel og sykdom kan bli resultatet når det er dårlig samsvar mellom den man føler seg ”på innsiden”, og det samfunnet og omgivelsene forventer at èn skal leve opp til. Da kan psykiske helseplager faktisk være en ganske så naturlig reaksjon på situasjonen! Håpet er at politikerne klarer å få øynene opp og se hvordan de påvirker dagens kjønnsroller og skaper problemer for den unge oppvoksende generasjonen. Det er noen røde tråder her.

Mange ungdom sliter med å leve opp til forventninger de opplever i samfunnets kjønnsroller. Unge jenter strekker seg langt for å oppfylle et umulig kvinneideal, men klarer ikke å bygge opp sin identitet på det. I 16 års alderen lider 1 av 4 jenter med depressive symptomer. Mange voksne kvinner som representerer de unge jentenes forbilder, lider også. Voksne kvinner er dessverre overrepresentert med diagnoser innen mange diffuse autoimmune sykdommer, sliter med psykiske helseplager, har det høyeste uforklarlige sykefraværet og er mindre synlig i samfunnet. Realistiske, «ikkemediarealityshowskapte» kvinneidealer er det mangel på.

Det ser også ut til at det skjer en taus protest mot prestasjonssamfunnet blant mange gutter, som har snudd ryggen til og gitt opp å strekke seg etter samfunnets mannsrolleideal. Unge gutter viser et passivt opprør mot dagens skolesystem, ”birken” og andre prestasjons- og statusjag. Tar man en titt på det ”opplyste samfunnet” som er profilert i media, ser man fort at det er slips som er den dominante dresskoden her. Menn er overrepresentert som talere og som fremhevede samfunnsdebattanter i media. Det er langt mellom kvinner som slipper igjennom med sine annerledestenkende verdier og bidrag. Som et skrekkeksempel kan nevnes at av 138 talere på Paretos konferanse for litt siden var kun 2 kvinner!

Stortinget og alle andre beslutningsarenaer er fortsatt dominert av menn. Ikke så rart at politikere fortsatt går i den vanlige polaritetsfella, når de sier at de iverksetter tiltak som skal forbedre mulighetene for både menn og kvinner, men oppnår det motsatte! Istedenfor å gi signaler om at det  er behov for både flinke jenter og gutter med sterke omsorgsfulle hender, drøfter politikerne tiltak som kan bli et tilbakesteg for denne generasjonen. Høyre og Fremskrittspartiet vil for eksempel fjerne fedrekvoten i foreldrepermisjoner, og overser glatt at 82 % av permisjonstiden allerede benyttes av mor. Ikke rart det heller at mødre velger friheten ved å gå hjemme, istedenfor et overadministrert arbeidsliv konstruert av menn! Vedtaket om kjønnskvoten på 40% i styrene til allmennaksjeselskaper var forresten ment å skulle forbedre kjønnsbalansen og kvinners påvirkning i yrkeslivet, men ble ikke helt slik likevel. Et argument mot reformen var at selskapene ikke ville finne nok kompetente kvinner. Derfor skjedde det at et høyt antall selskaper sier de ble” tvunget” til å endre selskapsform, mens den egentlige hensikten var å omgå hele regelen?

Mekanismene for å opprettholde den store ubalansen mellom kjønnene er mange. Det er også mye i samfunnet som flinke piker og gutter med sterke omsorgsfulle hender kan miste seg selv gjennom, ved å møte samfunnets forventninger om å være ”riktig». Det store samfunnsproblemet dreier seg imidlertid ikke om at samfunnet har flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender slik den politiske manipuleringen prøver å fremstille det. Nei, det som er problemet er at flinke piker og gutter med omsorgsfulle hender ikke blir verdsatt og akseptert.

Skal samfunnet klare å få til noe nytt og innovativt må kvinner få slippe til i styrerommene og mennene få rom til å være far på hjemmebane. Omsorgsfulle gutter med sterke hender kan være verdifulle for å utvikle nye mannsrollemodeller som kan oppleves oppnåelig for den oppvoksende guttegenerasjonen, og flinke piker kan få bedre selvtillit dersom de blir invitert til å medvirke i samfunnet i samsvar med sine egne indre verdier. Det er å håpe at politikerne også følger denne røde tråden, og forstår verdien av tiltak som kan bidra til å løse opp i  samfunnets fastgrodde rollekjønnsmønstre.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Politikk, Sykefravær, Utvikling av bevissthet

Den gode energien!

Gode energien

Illustrasjonsfoto 2014

Mennesket blir påvirket av miljøet de er i både på godt og vondt.  Derfor er det så viktig med den gode energien. Spørsmålet er hvilken mekanisme som muliggjør at kroppens biologi bokstavelig talt inkorporerer livserfaringer fra miljøet og hva som gjør at de omdannes til enten sykdom eller helse?

Ved å anvende begrepet «felt» eller «menneskelig aura» og følelser som en forklaring på overføring av energi mellom mennesker og ytre omgivelser møter alternative behandlere motstand i Norge. Flere utenlandske forskere har anerkjent en slik sammenheng for lengst. Et syn på mennesket som bare en mekanisk kropp uten mening og som styres av sine gener, er ikke en vitenskapelig forklaringsmodell på hva mennesket er. Ny solid, naturvitenskapelig fundamentert kunnskap konstaterer at mennesket er noe mer enn sine celler.

Vitenskapen har bevist at mennesket også er under påvirkning av sine omgivelser. Mennesker er sensitive, og noen er høysensitive. Forskere har konstatert at det er en sammenheng mellom menneskelige livsvilkår miljø, og risiko for biologisk skjevutvikling og sykdom. Nettopp derfor er det en økende interesse for menneskers personlige livserfaringer og opplevelsen av mening, relasjoner i oppveksten og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hvorfor er det da så vanskelig å anerkjenne at en alternativ behandler kan påvirke en annen men gjør det på en energigivende og helsefremmende måte?

Vitenskapen har også oppdaget at det er mulig å styrke sin egen energi og velferd gjennom bland annet mindfulness og meditasjon ved å søke innover i seg selv. På et psykologisk nivå har den kognitive revolusjonen skapt en forståelse av menneskets bevissthet, tankens kraft og den påvirkning de har på vårt velbefinnende. Innen psykiatrien er kognitiv terapi og trening, metoder som fortsatt står i høysetet når det gjelder behandling av psykiske helseplager. Slike metoder skal hjelpe pasienten blant annet til å fortolke omgivelsene på en mer positiv og mindre truende måte! Forskning har også oppdaget hvordan følelser glatt kan overkjøre enhver tankes kraft. Derfor er det også flere og fler som søker alternativ selvutvikling i dag, for kognitiv terapi kan ikke hjelpe alle. Uforløste følelser gjør vondt i kroppen! Meningsløshet, frustrasjoner og mistrivsel kan bli en kort vei til i sykdom.

Forskning og nyervervet kunnskap om folkehelse ønskes velkommen, særlig om sammenhenger mellom arbeid, helse og velferd. Det er behov for å se med nye øyne på hva et menneske er med forebygging og helsefremming ut over dagens behandlingsfokus.  Begrepet energifelt brukt i menneskelig sammenheng, er vanskelig å forholde seg til i Norge. Imidlertid er det dette begrepet som er nærmest når en alternativ behandlere skal forklare andre hvordan personen selv kan styrke sin egen energi for å få mere velvære, eller hvordan det er mulig å oppnå forbindelse med sin egen eller andres indre biologi.

I flere andre land er energibehandling mer vanlig. Leger og sykehus har avtaler med healere som bistår med å styrke pasientens energi både før og etter en operasjon for å fremme tilhelingen.  Det som er sikkert er at de erfaringer som både klienter og alternative behandlere opplever, ikke kan ignoreres lenger. Om det er et energifelt som utveksles i relasjoner mellom mennesker som er forbindelsesleddet slik en healer erfarer, gjenstår å vitenskapelig erkjennes også her i Norge. Det finnes mye forskning fra utlandet som allerede har vært grensesprengende.  Det må bli mer bevissthet og oppmerksomhet på den gode energien!

 

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Relasjoner, Utvikling av bevissthet

Diagnostisert – når det er arbeidsmiljøet som er sykt.

Illustrasjon arbeidsmiljø 2Illustrasjonsfoto 2014

Har du noen gang opplevd problemer i relasjoner på jobben slik at det har gått på helsa løs? Dårlig arbeidsmiljø og destruktiv lederatferd kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, og noen blir varig syke av det. Sykefravær på grunn av jobben er ikke lovlig av den grunn. Legen kan likevel være eneste støttespiller i en slik situasjon. Legen gir sykemelding, selv om ”jobbrelatert” egentlig ikke er sykemeldingsberettiget. Det som er synd er at det er enkeltindividet som må tåle å få en diagnose, selv om det kan være arbeidsplass eller ledelse som er sykt.

Det er helse i å kunne arbeide og være i aktivitet, men det kan være mye uhelse i et dårlig arbeidsmiljø. Dårlige relasjoner skaper de største innvendige sårene, og verst er det å ha dårlig relasjon til sjefen. Sjefen har makt og myndighet til å anerkjenne og påvirke ens omdømme og karriere. Så mye som 35% av langtidssykemeldte kan tilskrives dårlig ledelse og psykososiale arbeidsmiljøutfordringer av ulike slag. Forskning viser at dårlig ledelse ofte får skure og gå over altfor lang tid, uten at det blir tatt tak i.  Årsaken kan være at ledere blir ulikt vurdert av overordnede og underordnede medarbeidere.

Mens ”vanlige pasienter” er sikret rett til nødvendig helsehjelp og henvisning til spesialister når det er et behov, er pasienter som utvikler helseplager på grunn av psykososial belastning på jobben, ikke sikret tilsvarende adekvat hjelp. Syke arbeidsmiljø er utenfor legens ansvar. Legen har dessuten taushetsplikt dersom pasienten ikke våger å være åpen om at sykefraværsårsak er arbeidsrelatert. Det representerer også en risiko å si ifra for en varsler. Undersøkelser viser at så få som 1 % opplever å bli belønnet for å si ifra, dessuten kan de risikere å tape inntekt.

Noen opplever at arbeidsplassens egen bedriftshelsetjeneste (BHT) heller ikke er til hjelp. BHT er en tjeneste som virksomheten kjøper. BHT kan ha større lojalitet mot en arbeidsgiver som betaler for dem, enn ansatte som sier ifra om problemer og har behov for hjelp.

Så hvilke muligheter har en ansatt da for å føle seg trygg? Åpenhet er selvfølgelig det beste, men betinger at det er en lydhør arbeidsgiver som èn kan ha tillit til.  Det beste alternativet for de som har lett for å få en ny jobb, er å søke seg vekk. Eldre arbeidstakere og ansatte med lav utdannelse er dårligere stilt. Et valgalternativ er derfor å ta imot legens diagnose, for å få hjelp ut av situasjonen selv om det er arbeidsplassen som er syk.

Vi kan lese om at ulike former for destruktiv atferd alltid har forekommet i mellommenneskelige relasjoner av ulik grad. Det er ikke så mye litteratur som tar for seg denne siden ved relasjoner og ledelse. Kanskje fordi samfunnet er mest fokusert på hvordan ledere og arbeidsmiljø kan drive organisasjoner mest mulig effektivt. Helsemessige konsekvenser av dårlig arbeidsmiljø og ledelse er på mange måter et tabu å snakke om. På en annen side burde dette være interessant, for alle har en eller annen gang erfart hvordan sterke negative følelser og atferd virker på en arbeidsplass. Det kan bidra til både redusert motivasjon og effektivitet i organisasjonen, og ledere påvirker sterkest.

Personer som har slitt med dårlige relasjoner og har våget å si ifra, har rapportert at de opplevde seg både sveket, mye frustrasjon og var mentalt utslitte. Undersøkelser har vist at de til og med kunne ha symptomer på posttraumatisk stress, vansker med å kontrollere gråt, at de hadde diffuse smerter i magen og var fysisk slitne. Annet kunne også være opplevelse av lavere tilhørighet til arbeidsplassen, konflikter mellom jobb og familieliv, og et generelt forhøyet stressnivå.

Det er med andre ord nok av symptomer å ta av for en lege som kan gi en nødvendig sykemelding gjennom å finne en diagnose. Dessverre er dette en kortsiktig hjelp både for den det gjelder som blir diagnostisert, og for arbeidsplassen der problemene ikke blir løst. La oss få myndigheter som våger å prøve ut nye forsøk som kan bidra til større åpenhet og adekvat hjelp.

Leave a Comment

Filed under Inkluderende arbeidsliv, Ledelse, Next practice, Relasjoner

Sammenheng mellom samfunnsbehov og befolkningens psykiske helse?

Bygd(Illustrasjonsfoto 2014)

Norge ligger høyt på statistikken når det gjelder psykiske helseplager som årsak til frafall i arbeidslivet. Samtidig som en stor andel av befolkningen sliter «inne i seg selv», sliter arbeidslivet og samfunnet utad med behov for kreativitet og behov for nye løsninger. Er det en sammenheng her?

Ikke bare har enkeltpersoner behov for trygghet for å trives og ha god psykisk helse i arbeidslivet. God psykisk helse betinger også at alle få anledning til å medvirke og ekspandere egen bevissthet gjennom å bruke sin kreativitet. Depresjonen ligger fort på lur for den som ikke opplever frihet til å gi sin bevissthet litt luft under vingene. Et spørsmål er om samfunnet gir alle like muligheter til dette, eller om det i realiteten er forbeholdt noen få å tenke tanker om samfunnsutvikling?

Dersom det skal skje noe forandring om det er i eget liv, må hver og en av oss ta et ansvar for det får man høre. Det er imidlertid også en sammenheng mellom hvilke muligheter man opplever å ha. Det er tross alt ikke enkeltpersoner som setter betingelsene for de valgene man har til rådighet. Rammer defineres av samfunnet. For hver enkelt av oss kan verden fort bli til et mindre rygt sted å være, dersom man ikke sier ifra om egne behov. På en annen side kan det oppleves som vanskelig å si ifra når rammene er stramt definert, og er det lov å stille spørsmål til disse?

Diffus angst kan bli en utfordring i et miljø dersom man ikke våger å stille spørsmål og si ifra om noe oppleves urettferdig.  For samfunnsutviklingens og vår egen skyld: Å våge å si ifra eller på den andre siden våge å slippe andre til gjennom medvirkning,  kan være det som løsner et stagnert arbeidsliv og samfunn fra gamle tvangstrøyer og føre til ny bevissthet.

Som befolkning kan vi ikke avfinne oss med myndighetenes pilleløsninger som sløver bevissthet og psykisk helse ned. Medbestemmelse og at flere får slippe til med sin kreativitet, er en bedre «pille» som gir mer produktivitet for samfunnet.  Som en god start kan man begynne med å snakke pent til seg selv, stå opp for seg selv, og si ifra om urett en opplever, si ifra om sine observasjoner, og kreative ideer.  Ingen er tjent med at samfunnet styres under etisk dårlige tvangstrøyesystemer og lider under  mangel på kreativitet og bevissthetsutvikling. Samfunnet inneholder oppskrifter for det meste i dag, og dette blir det ikke noe nytt av. Slike tvalgstrøyer blir det heller ikke noe god psykisk helse av.

Dyp forandring starter innenfra i et samfunn. Den starter dypt i folkesjela gjennom å ta et dypdykk inn i seg selv. At hver og en facer sin egen misnøye, sin egen depresjon, sin egen angst, sitt eget sinne og traume, og våger å anerkjenne sine egne ressurser. Istedenfor å dytte den lille tvilen av at livet kan ha mer å by på tilbake i underbevissthetens kjeller enda en gang, må man ta ubehaget med å lytte til den indre gnagende følelsen. Da vil man først oppdage at depresjoner og angst ikke er symptomer på sykdom slik som helsevesenet lærer oss. Det er symptomer på bevissthet og undertrykket kreativitet som lider i mørkets tvangstrøye!

Det må være indre standarder ikke ytre definisjoner som definerer eget selvverd. Det som betyr noe er at man er litt nysgjerrig på seg selv og det som holder en tilbake fra å snakke åpent om sine egne observasjoner, om det er urett man opplever eller om det er mangel på fremskritt eller egen lykke. Et annet skritt inn i fremtiden er å bli klar over hva det er om det er angsten for å ikke være god nok, ikke perfekt nok, flink nok, ikke være best, ha den fineste bilen etc eller andre barrierer som holder en tilbake fra å sette litt pris på seg selv. Slike temaer fungerer som spiker`n som gjør at livet ikke flytter seg videre, men det er bare spøkelser.   Å tenke høyt om sine lengsler, eller stille spørsmål til hvordan livet og samfunnet utvikler seg er èn vei til god psykisk helse. Det kan være en sammenheng her.

Leave a Comment

Filed under Menneskelsyn, Next practice, Personlig livsbalanse, Utvikling av bevissthet